Klø tigeren på maven – og dø

En kvinne løper for livet. Hun jages av en snerrende tiger.

Helt utmattet, like før hun må gi opp, når hun frem til et kirsebærtre og klatrer opp i trygghet.

Tigeren gir opp jakten og lusker unna.

Men på en åskam, langt borte i horisonten, kan kvinnen såvidt skimte en annen tiger.

Og ved treets fot er to små mus, en hvit og en svart, i ferd med å gnage seg innover.

Det er bare et spørsmål om tid før treet faller og kvinnen blir offer for den andre tigeren.

Hva kan hun gjøre?

Av og til kan det være filosofisk nyttig å krympe hele tilværelsen ned i et nøtteskall. Slik buddhistene gjør med sine Koan, altså allegorier på livets store gåter.

Det blir lettere å få øye på hva som faktisk er viktig i strømmen av uvesentlig tankegods de fleste av oss må sortere ut daglig. Helt uvesentlige problemer som liksom bare lager seg selv. Hvis du tok alle bekymringene du hadde i forrige uke, for eksempel, har de bidratt til noe positivt? Forbedringer? Kriseavverging? Antageligvis ikke.

Ta den smale stien

Men noen av oss, meg for eksempel, liker å være rustet mot ubehagelige overraskelser, de har jeg simpelthen fått nok av, så da har jeg funnet det nyttig å ta den smale oppoverbakken i nesten enhver situasjon. Det er hardt, men gir skikkelig mestringsfølelse (okei av og til da!) og sparer meg for mange skuffelser, tenker jeg.

Med en slik innstilling blir det umulig å finne svaret på den jagede kvinnens presserende situasjon uten hjelp. Men løsningen prøver jeg å huske på, så ofte jeg kan.

Hun må nyte kirsebærene, selvfølgelig, så lenge det varer!

Ahh, nyttig påminnelse for alle oss dødelige, som altfor ofte bruker tid på å frykte døden eller slikke sårene fra barndommen.

For den første tigeren i historien representerer, selvfølgelig, for de metaforisk bevandrede; Fødselen

– og tigeren hun skimter i horisonten er Døden.

Kirsebærtreet er Livet selv

og de to små musene som gnager i vei på treets rot = Natt og Dag.

Og selv vi som liker litt motstand mens tiden gnager seg ubønnhørlig vei, behøver ikke kjede oss. De aller saftigste kirsebærene har jo, som kjent, en tendens til å henge ytterst på de vanskeligst tilgjengelige grenene.

Og hvorfor ikke gjøre seg til venn med Tigeren i Horisonten; nyte den nesten overjordiske følelsen av faktisk å klappe en tiger, eller nyte synet av dem i en dyrepark. For selv om det mektige kattedyret spiser deg til slutt, slipper du å leve med frykten, hvis du sørger for å bli litt kjent med udyret.