Solbrente tangoleksjoner i Berlin
Badeliv, safari, tangoleksjoner, og så litt shopping, da. Det er utrolig hva man rekker på to korte og en lang solskinnsdag i Berlin.
Dans på Ballroom! Heng rundt Savigny plass! Dra på Badebåten! De gode rådene haglet da jeg spurte min sammensatte omgangskrets – fra ex-ambassadørfruen til ex-punkeren – om Berlin-tips. Så jeg hev alle i en pot og tok det litt på gefühlen.
Jeg hadde jo såvidt vært i dette mektige bylandskapet før og gjort unna de nødvendige stedene, fra paradebygningene i Mitte til det pittoreske kafelivet i Kreuzberg. Nå kunne jeg ta byen litt som det falt seg.
Og det fårn si, etter å ha sjekket inn i en leilighet i Charlottenburg, fordi 3 av 4 jeg snakket med påsto det var akkurat som Frogner og der er jeg jo vant til å bo, var det bare to metrostopp til Savigny plats.
Sjarmerende nok med en god fransk fortausrestaurant under noen lindetrær , men skikkelig berlinsk ble det ikke før vi tok en taxi til Ballhuset i Mitte, der man spiser godt, danser enda bedre og hvis man ikke gjør det, kan få tangoleksjoner i et interiør som minner om Berlin på sitt mest dekadente, tidlige 1900-tall.
Men, ingen storbyferie uten en solid shoppingrunde, og her kommer virkelig Charlottenburg-location til sin rett. Rundt to hjørner og deeer strekker den seg: Kurfürstendamm, boulevarden der Chanel, Valentino og alle de andre tapetserer gaten med oppdatert luksus bak sotede ruter.
For oss skoholikere ble skobutikken Budapester redningen etter å ha gått ut og inn av tilstrekkelig mange fyrstelige butikker med egen dørvakt og selskapskledte ekspeditriser: Der var de alle fra Vuitton til Jimmy Choo, Gucci og Prada. Bare synd bikerbootsen fra Jimmy hadde en spenne tvers over skoen , sånn liksom for å holde underlæret på plass. På den annen side: der sparte jeg 9.500 kroner!
Den beste løsningen på all lynshopping i en storby er naturligvis et stormagasin. Og lykkeligvis er det nettopp i Ka De We vi havner når paradegaten gjør en liten sving. Men til tross for et par timers rutinemessig scanning av hele tredje etasje, fant jeg ikke noe å ruinere seg for der heller.
Deilig da, skulle man tro, etter all denne siviliserte overfladiskheten, å styre mot nord-europas mest velassorterte dyrehage midt i byen. Men en ting er å gå tilbake til 1900-tallets tyske selskapsliv, noe helt annet er det å bli minnet om den tapte kolonitidens glory midt på 1800-tallet. Berliner Zoo får jeg heller komme tilbake til.
Og virkeligheten, den her og nå, biter langt saftigere på Arena Berlin, en kreativ trykkoker av et gigantisk fabrikkområde lengst øst i Kreuzberg. Sulten drev oss til en indisk restaurant i nabolaget, men det berømte badeskipet var stengt for kvelden.
Men ølet smakte upåklagelig på utebaren «white trash fast food». Der blåste betjeningen jevnlige fakirsalutter for å holde stemningen oppe. Det funket fint for meg.
Så bra stemning var det, at vi måtte tilbake i dagslys for å sjekke ut følelsen av å være på badestranden midt i byen.
Et lysende alternativ til museumsbesøk når det ellers er 31 grader i skyggen. Og det er det ofte her i September. Siste måned i sesongen for Badebåten.
