Sant, Godt og Skjønt om Vin
Jeg har lest Nils Are Øklands En smak av Kosmos – en slags katekisme i Kunsten å verdsette Livets goder med en sanselig tilstedeværelse av tilnærmet religiøs karakter. Noe som naturligvis er de færreste forunt.
Det fine for alle oss andre – som bare koser oss med vinglass etter vinglass, uten å tenke særlig dypt over hvordan det smaker og dufter og hvorfor akkurat det – er at vi inviteres inn i dette fintfølende universet, der vi serveres rikelig med historiske fakta, filosofiske sitater og poetiske vendinger.
Sensuell andakt
Kapittelet om Luktesansen, for eksempel, er en nytelse for alle oss hverdagshedonister. I tillegg lærer vi om for meg ukjente begreper som Kroppens fenomenologi og Soma-estetikken. Alt som kan minne om skamfølelse knyttet til kroppslig nytelse, utryddes med sitatsterke kjemikalier. F. eks. Den antikke omgang med Kosmos foregikk i Rusen. Rusen er jo den eneste erfaring som gir oss både det nærmeste og det fjerneste..
Boken lever altså bokstavelig talt opp til sin tittel.
Og enda bedre; den fristende kunnskapskompotten kan like gjerne inspirere en rosedyrker, en gourmet eller en krystall healer til sensuell andakt.
For vin kan også peke utover seg selv og bli en prisme som de store livskreftene brytes gjennom, som Økland uttrykker det.
Gi oss i dag vår daglige vin
I denne boken har teologen og reklamemannen Økland funnet sitt felles multiplum og levert en klok, lettlest og interessant bok om vin, absolutt, men også om sansningens karakter, jordens evige tilblivelse, menneskenes storartede tankegods og naturvitenskapelig fun facts.
Økland forfører oss med sitt Evangelium om vinens velsignelser, han knuser Folkehelseinstituttets formaninger om x antall enheter i uken, han drikker sin daglige flaske, han planlegger sogar hele sin dag i forhold til den, ja, det er som om hele hans sanselige univers har modnet som en av de høyt elskede vinene, for så å bli åpnet mellom disse permene.
Fra Dionysos til Vårherre
Det er ikke så ofte nå lenger at vi kan lese panegyriske utredninger om den engang så opphøyde gudedrikken. Det går mest i helseadvarsler eller nerdete kommentarer fra et sært smaksunivers. Men Øklands bok om vin har opphøyet Gudedrikken til nettopp det.
Den vinglade teologen vet også å lese sin Bibel uten deprimerende pietisme. Her fra Forkynneren (Han med Alt er Tomhet og Jag etter Vind) : Et ditt brød med glede. Og drikk din vin vel til mote. For Gud har allerede godtatt det du gjør.
Og Økland forkynner videre; det er vanskelig å forestille seg hvordan det var å leve for tusenvis av år siden, men når vi drikker vin sammen med andre, trer vi inn i en grunntone som har eksistert så lenge mennesker har levd i samfunn.
Den krevende nytelsen
Bakrusen er den eneste vinrelaterte effekten som ikke omtales i denne boken. For meg inntreffer den etter max 3 enheter i løpet av en lang kveld, så jeg er blitt nøye på hva jeg drikker. Og hvem jeg drikker med. Og det er i korthet mye av det Øklands budskap går ut på.
Men der vi andre snakker om å yte før du kan nyte, påpeker Økland at selve nytelsen krever noe av oss – uten engasjert nærvær glipper den. Inklusive det nevnte nærværet kan Nytelsen levere en av sine helt spesielle belønninger:
… plutselig, etter at flere flasker er tømt i godt lag, kan det være en i selskapet som titter ut mellom logikkens fengselssprinkler og begynner å fly i tenkningen. ( ) Der oppe fra kommer det små rapporter om hvordan det er å se ned på fornuftens skrøpelige stillas.
Jeg vet ikke om deler av denne boken er skrevet i beruset tilstand, men den flyr både høyt og lavt. Og den tar deg med på reisen.
Saken er tidligere publisert i oslo business memo