Livet er blitt mindre nå. I alt Det Store.
Jeg har bestemt meg for å gå tilbake i tid. Tilbake til den jeg var på dette bildet. Sammenkrøket over en bok i et rekkehus i Bærum. Full av forventning, fantasi og magisk innlevelsesevne. 12 år eller noe sånt. Hadde så vidt sluppet taket i barndommen. Men fortsatt fri for tenårenes hormonelle mareritt. Fri til å skape min egen virkelighet. Fri til å blåse opp det storartede. Fri til å overse det mindreverdige.
Nymåne i dag
Jepp, på dette halvgamle stadiet i livet har jeg bestemt meg for å gå i ungdommen; hente ut Troen, Håpet og Kjærligheten og la det stå til. Det er nemlig Nymåne i dag. Og alle med et snev av esoterisk kunnskap vet at nymåner, de er til for å sette en intensjon, bruke dagen til å tenke over hva du vil fokusere på de kommende ukene, eller kanskje enda lenger frem i tid.
Månen vokser og minker, uansett om man tror på astrologi eller ikke. Og den har så mye kraft i seg at verdenshavene blir med på notene. Så hvorfor ikke bruke den som en inspirasjon til å sette kursen fremover?
Velg fokus
-Man må vite hvor man skal, ellers blir man en kasteball for vær og vind, sa en klok mann til meg en gang. Han kunne til og med gå så langt som å stille de tre eksistensielle spørsmålene Gud visstok stilte Adam; Hvor er du? Hvor kommer du fra? Og hvor skal du?
Men det blir å ta det for langt, synes jeg.. Det er det som er så fint med nymåner, de kommer jevnt og trutt en gang i måneden, du får alltid en ny sjanse og den har alltid en ny kvalitet, månen. Slik kan du sette deg nye mål, eller intensjoner og velge hva du vil fokusere på.
Utholdenhet
Og det, tenker jeg, er særlig lurt nå for tiden, når utholdenhet er blitt den fremste helteegenskapen. Utholdenhet i forhold til noe så lite actionpreget som isolasjon, kjedsomhet og altfor mye TV. Toppet av redsel for fremtiden, økonomien og helsen.
Jeg er spart for de alvorlige utslagene av pandemien, såsom økonomisk utrygghet, tap av kjære og mangel på nærkontakt. Likevel lever jeg i en liten boble sammenlignet med før covid, da jeg kunne svippe til Paris, Egypt eller Hawaii for inspirasjon og høyere himmel.
Muldvarpgenet
Nå er radiusen begrenset til Bygdøy, Marka, Sentrum. Når jeg ikke ligger sammenkrøket og leser Hekneveven av Lars Mytting eller ser Ring min agent på Netflix. Skremmende effektive måter å reise på. Noen ganger er jeg redd muldvarpgenet mitt skal ta helt over, at jeg skal bli liggende sammenkrøket under et pledd med TV og bøker som fremste inspirasjonskilde. At virkeligheten skal krympe inn til en sofafantasi, slik den på et vis artet seg, der jeg leste Frøken Detektiv på en sofa i et rekkehus i Bærum. Slik det kanskje vil bli, når jeg er så gammel at kroppen ikke orker så mye.
Nye horisonter
Men ikke ennå! I dag er det nymåne i Vannmannens tegn. Da er Frihet og Medmenneskelighet vesentlige verdier. Så da adder jeg tre nye venner på Facebook og erklærer min verden for aldeles storartet! Det tar tross alt tre kvarter og gå herfra til Paradisbukta. Et Paradis av en bukt! Og omtrent like lang tid med buss for å hente barnebarnet i Nydalen. En Ny Dal!
Lyse utsikter hele veien. I alle fall noen uker til.
2 kommentarer
Bjørn von Rist
Godt gået, som danskene sier! Eller godt skrevet, som jeg sier; slapp ikke teksten før den var lest til ende!
Bodil Fuhr
Så fint å vite! Tusen takk:)