Jeg tviler, altså er jeg okei

Filosofi er blitt et prestisjefag på Universitet, melder Dagsrevyen her på det blodferske nyåret. Det vanskeligste faget å komme inn på nest etter Medisin! Så oppsiktsvekkende at filosof Bjørn Torgrim Ramberg og psykolog Steinar Bjartveit ble intervjuet om fenomenet. Hvorfor er det slik?

Ingen av dem ga noen klare svar, bortsett fra at ingenting er så enkelt som Dagsrevyen vil ha det. Men jeg tenker  at i en verden der folk proppes med polarisert og mer eller mindre suspekt informasjon, som deretter diskuteres aggressivt og ofte ekstremt usaklig; at tiden er inne for å tvile seg frem til åpne, undrende spørsmål. Eller filosofiske, om du vil.

Autentisk selvforståelse

Da er det passende å begynne med vår skandinaviske landsmann, Søren Kierkegaard, som nevnte Bjartveit så forbilledlig gjengir og tolker  i sin undervisning både på BI og via selskapet Keiron.

Søren Kierkegaard mente at menneskesjelen kunne gi svar på det meste. Mens dannede mennesker i hans København på 1800-tallet var mest opptatt av å tilegne seg historisk humanitet og slik bli et dannet menneske, lanserte Kierkegaard en «identitetsdannelse», som forutsatte en «eksistensiell autentisitet». Hvilket i hans definisjon vil si at menneske er noe man skal bli – noe man må velge, forutsatt at man finner kjernen i sitt subjekt. Dernest må man velge, modta og utsondre seg selv, forklarer Joakim Garff, sjefen for Søren Kierkegaard fakultetet i København.

Angst helbreder

Søren Kierkegaard kan alltid føre deg videre, i retning av en dypere selvforståelse, mener Graff. Han peker på Begrepet Angest, som eksempel, og den Fortvilelse som ofte følger angsten. I denne boken anbefaler Kierkegaard oss å stå i det, bruke uroen som indre kompass, og nyte de nye horisontene man møter når det vel  er overstått. For det er i dialektikken, altså spenningen mellom to motpoler , at subjektet formes. Vi mennesker balanserer ustoppelig mellom Frihet og Nødvendighet, Fornuft og Følelser , det Timelige og det Evige. Men Fortvilelsen denne spenningen ofte medfører, rommer en helbredende kraft, eller snarere en mulighet for en ny versjon av deg selv, i følge Graf.

Engst deg riktig!

Og Graf utdyper; I Angsten er det klart at vi ikke automatisk er oss selv, men må bli det. Og nettopp i Angsten vises muligheten for veien videre.

Søren Kierkegaard er mer bombastisk: Den som dannes ved Angsten, han dannes ved muligheten, og først den som dannes ved muligheten, dannes etter sin uendelighet. Og den som er fullstendig uten angst, er direkte åndløs !

Heldigvis kan man visstnok lære seg å engste seg på den riktige måten. Som den blandingen av dyr og menneske man er, kan man altså engstes. Og jo dypere man engstes, jo større menneske er man, ifølge Kierkegaard.

Fortvilet motor

Tenk å opphøye Engstelsen til noe storartet, fremfor å døyve den med Sobril og Serotonin – det burde bli alminnelig kjent!

For Kierkegaard  hyller Fortvilelsen som en slags motor mot nye horisonter – ja, Friheten selv!

I tillegg er den selvfølgelig et utmerket middel mot Kjedsomheten og «Gjentagelsenes dystre spøkelse»

Filosofen skriver om betydningen av å velge seg selv, snarere enn å kjenne seg selv. Og han snakker om selvkjærlighet, lenge før psykologien som fag kom på banen.

Det å få lov til å være seg selv – fullt ut er viktig. Kierkegaard dro det til og med så langt at han påsto at Livets mål er å være seg selv – på en autentisk måte. Så lenge mennesket har valgets mulighet er man velsignet, mente han.

Det ultimate selv

Man tror i alminnelighet at det å være subjektiv er ingen kunst. Nå, det forstår seg, ethvert menneske er jo også slik et stykke subjekt. Men nå å bli det man sådan uten videre er; ja hvem ville sløse sin tid på det, det var jo den mest resignerende av alle oppgaver i Livet.

Det er altså en jobb å bli den man er gitt muligheten til å bli, ifølge Kierkegaard. Samtidig er han opptatt av å simpelthen være, uten alltid å måtte etterstrebe å være «den beste utgaven av seg selv».

Det gjelder å finne en god balanse.

Man behøver ikke være filosof for å si seg enig i det.

Saken er tidligere publisert på obm.no