Hvor lenge var Eva i Paradis? Eller Par Isis, da.
Jeg har akkurat kjent på den spesielle energien til akkurat dette kapellet i Abydos-tempelet utenfor Kairo. På veggens relieff ligger Osiris på lit de parade, mens Isis, i fugleutgave, nærmest vifter ham tilbake til livet med vingene. Det er guddommelig vakkert, slik jeg ser det.
Helt til jeg blir oppmerksom på noen krafsete lyder, som om noen gigantiske kakerlakker kom marsjerende over gulvet.
Det gjør de heldigvis ikke, kan jeg konstatere.
Pipelyder fra taket
Men nå hører jeg noen små pipelyder også, oppe fra taket.
Og da ser jeg dem, de store, sorte kladdene av noen flaggermus. Og jeg lover, om en av dem faller rett ned i håret mitt, (slik jeg øyeblikkelig forestiller meg) og jeg må rive og slite for å få den ut av hårfloken , blir jeg psykotisk på sekundet.
Jeg kommer til å “laste ned” engler, demoner og 4,5 meter høye gudemennesker! Hva det skal være, egentlig, bare jeg slipper å forholde meg til den sorte dragen i håret mitt.
Og jeg kommer til å være i godt selskap. Mine to nye, bestiser, mine downloaders, som jeg kaller dem, laster ned vesener fra andre planeter, om jeg forstår dem rett.
Og det er det slett ikke sikkert jeg gjør, for de deler jo ikke privilegert informasjon med en uvitende skeptiker som meg.
Det eneste jeg kan konstantere, er at de virker fullstendig normale på alle måter; de er smarte, morsomme, empatiske og sånn passe jålete .
Med andre ord; de jordiske aspektene har et rimelig stødig grep på dem , samtidig som de altså er åpne for åndevesener, eller hva man skal kalle dem.
En alternativ våkenhet
For en psyke! Jeg blir både imponert og litt nervøs, men mest nysgjerrig.
For kanskje det ikke er så rart ? Vi drømmer jo hver natt, uten at det gjør oss sinnsyke. De fleste av oss husker det ikke engang. Men noen får altså i tillegg helt spesielle kontakter i en slags alternativ, våken tilstand.
Selv er jeg vel først og fremst utstyrt med en god fantasi, tilpasset det jeg ønsker å se.
Det nevnte kapellet , for eksempel, viser ikke en døende Osiris, men en gudekonge i samleie med kona Isis , i form av en vakker fugl, slik at hun kan unnfange sønnen Horus.
Nå var den struttende penis hakket bort i akkurat dette tablået, slik at jeg lett kunne romantisere over det korte vingespennet mellom liv og død, der under flaggermustaket. Men hadde jeg snudd meg over til motsatt side, hadde jeg sett dette.
Igjen er det struttende organet forsøksvis hakket bort, men mange andre steder i dette tempelet, som er viet guden Osiris, selve ikonet på den guddommelige oppstandelsen, finnes det nok av dem.
Kanskje mye av grunnen til at de mannlige tempelvokterne finner det opportunt å spore opp kvinner på avveie fra gruppen og lokke dem med seg til de avsidesliggende kapellene med akkurat de bildene. – Look , look!
Om ikke ekstra tips, får de uansett tilfredsstillelsen av å se en vestlig kvinne bli ubekvem. Hva skal du si? – Oh, how interesting?
Så jeg er kort og avvisende når en hvitkledt politimann, som det er omtrent like mange av som de kjortelkledte tempelvokterne , spør hvor jeg kommer fra.
Som om en selvgestaltet «guide» er noe jeg vil bruke oppmerksomheten på når jeg befinner meg på et av verdens best bevarte kultsteder.
Resten av gruppen har nå forsvunnet til et privat besøk i det aller helligste, The Osirion, et 9000 år gammelt kultsted, der oppstandelsesmysteriet rundt Osiris ble undervist og praktisert.
Men jeg blir brått revet tilbake til nåtiden når denne politimannen sånn tilfeldigvis drar frem maskingeværet, som til nå har hengt skjødelsøst bak på ryggen; ser på meg med harde øyne og sier med kommanderende stemme; Jeg spurte hvor du kommer fra!
-Amerika, svarer jeg, som ikke kan dy meg for et lite opprør før jeg snur og småløper etter gruppen min.
Plutselig minnet på at Egypt er en politistat, at den politiske stemningen er uhyre spent på grunn av president Abdel Fattah Al-Sisis kompromissløse politikk, at et nytt opprør er i emning ifølge politiske observatører, at alle turistbusser har politieskorte og at kvinner i alminnelighet alltid har vært spesielt utsatt i Egypt.
New Age pilgrimer
Dessuten er det mange troende muslimer som føler seg støtt av denne new age-aktige formen for pilgrimsreise til fortidens gigantiske mysterier. Så jeg minner meg selv på respekt for landets skikker , blokker ut nåtidens tragiske omstendigheter og lar meg føre bakover i tid.
Osirion kaller!