Hatt en god sommer?

Egentlig ikke, i alle fall ikke i juli.

Men hvor ærlig skal man svare på slikt og hvor mange detaljer trenger man dele?

Så få som mulig, spør du de relativt perifere menneskene i ditt liv, som egentlig bare spør for høflighets skyld.

Men selv de nærmeste trenger ikke slitsomme detaljer om hvor galt alt gikk, og det gjør ikke du heller. Å grave seg ned i gårsdagens plager gavner ingen.

Magisk Setning

Men hva med direkte uvelkomne spørsmål? Spørsmål ingen har noe med, bortsett fra dem som allerede vet det?

Såsom Bor du alene? Hvorfor det?

Eller til par som har vært gift en stund, uten å få barn: Har dere ikke barn? Hvorfor ikke?

Kort sagt; hvordan svarer man på uvelkommen nysgjerrighet uten å virke uhøflig?

The New Yorker har viet saken en lengre artikkel i sin Well seksjon – under den fristende tittelen A Magic Phrase to Defeat Nosy Questions og underteksten Here’s how to shut down «predatory curiosity».

Rovdyrisk nysgjerrighet

Rovdyrisk nysgjerrighet. Indeed. Du kjenner typen. Folk som spør og spør – ikke av interesse for deg, men for å tilfredsstille sin egen sensasjonslyst – eller enda verre; samle informasjon som kan deles med flest mulige senere. Rene blodbanken for tafatte vesener som ikke har et eget liv.

Men nok om det, titler lover ofte mer enn de kan holde – også her. Det finnes ikke En Magisk Setning som en gang for alle løser dette  problemet. Man må, som så ofte ellers i livet, bruke skjønn og deretter velge en strategi. For eksempel unnlate å svare på spørsmålet, uten å virke avvisende.

En gammel traver her er selvfølgelig å besvare spørsmålet med et spørsmål, f eks Hvorfor spør du om det? Er det av omtanke for meg?

Nysgjerrighet som Dyd

Her er tonefallet såpass avgjørende, at det kun kan anbefales dem med en naturlig mild uttrykksform. Dersom man er interessert i å fortsette samtalen, da.

Vi andre kan risikere å stille vedkommende i forlegenhet. Og det vil man jo ikke.

Særlig ikke jeg, som har vært journalist hele livet og nærmest har vært pålagt å stille impertinente spørsmål, for muligens å få en bedre story. Samtidig er jeg en livslang tilhenger av Nysgjerrigheten som Dyd – den viktigste, i følge Leonardo Da Vinci.

Derfor fikk jeg særlig uttelling av nevnte artikkel ved henvisningen til Scott Shigeoka, forfatter av boken Seek: How Curiosity can Transform your Life and Change the World.

og den magiske setningen?

Jeg vil helst ikke snakke om det.

Den avgjør saken. Og så, før vedkommende får sukk for seg , finn på noe annet du har lyst til å dele. Gjerne noe morsomt.

Alternativt; Hva med deg? Har du Samboer/Barn/Jobb? Nest etter Nysgjerrigheten kommer trangen til å snakke om Seg Selv, skulle man kanskje tro, men det gjelder ikke informasjonshoardere. De elsker å høre om og dele videre informasjon om andre, men deler minst mulig om seg selv. Dermed får denne delen av samtalen en naturlig slutt.

Og jeg? Synder forsåvidt i begge retninger; spør om ting jeg ikke har noe med og deler tidvis for mye om meg selv.

Men sommeren 2024 er jeg ferdig med. I alle fall juli.

 

Saken er tidligere publisert i fretta.no