Hver morgen tenker jeg; Dette er en gave!
-Hver morgen tenker jeg; Dette er en gave! En ny sjanse som aldri kommer tilbake! Til å gjøre opp for noe som gikk galt, eller bare gjøre noe fint. Jeg føler dyp takknemlighet og glede, før min kone skriker for tredje gang at jeg må stå opp, for nå MÅ ungene i barnehagen.
Slike små pustehull til tankene er viktige og mangelen på dem er mye av grunnen til at mange unge i dag mister taket på en dypere følelse av mening. De er opptatt med studier og arbeid, selvfølgelig, men de har jo ikke tid til å tenke!
Gi rom til mening
Av og til, helst regelmessig, må man skape rom for refleksjon over tilværelsen. Ellers kan man ikke få innsikt i seg selv – bli fortrolig med hva man oppfatter som vesentlig — og slik også komme i kontakt med den guddommelige gnist.
Et kjent ordtak sier at den som dypest sett realiserer seg selv, realiser også sin gud.
Det er en guddommelig gnist i alle mennesker
I den islamske tradisjonen er det vissheten om eller tillitten til at Gud alltid vil være der, som er avgjørende for følelsen av mening i et kortvarig jordisk liv. Det er en guddommelig gnist i alle menneskers sjel og det er denne gnisten som søker kontakt med Gud – den leter etter sin opprinnelse, enkelt sagt.
Noen, heldige mennesker, blir ledet frem til denne erkjennelsen ut i fra en visshet i hjertet. Andre må ha tillit til at det faktisk er slik, selv om de føler seg forvirret.
Men det er en fin linje mellom de to, De som er ledet har også tvil og spørsmål, men de er i stand til å organisere dem bedre. Folk i desperate situasjoner, som føler hele innsiden bombardert av spørsmål, har det verre. Men dette er vanligvis et trinn, ofte begynnelsen på en spirituell reise, eller rett og slett voksenlivet. Det kan jo like gjerne begynne når man er 50 år.
Kunst er også en vei til Gud
Prøv å kjenne igjen det guddommelige i alle dine relasjoner, i alt du gjør, i samfunnet du lever i – det er dette vi kaller gudsbevissthet.
Mange mennesker opplever en dypere følelse av livet gjennom kunst, det være seg musikk, billedkunst eller poesi. Det er også en måte å realisere gud på.
Og de som faktisk har kommet frem til livets mål og mening, fremstår alltid med en egen ro, de utstråler et lys, en slags lettelse. Veldig ofte ser de også alle andre mennesker i et større perspektiv. Det eneste som er smått med dem er egoet deres.