Flashdance! =folkefest på Chateau Neuf

80-tallet eksploderer foran øynene i en Flashdance verdig 2018. Elektroniske sceneskift glir over som smekre drømmescenarier, de kollektive dansenumrene oser av spilleglede og orkesteret er hysterisk velblåst.

Okei, så fremstår hun ikke akkurat som en maniac på dansegulvet, heltinnen Alex Owen, aka Heidi Ruud Ellingsen. Men hun synger og spiller med en ekte overbevisning. Og danser mer enn godt nok til å at vi lar oss rive med av henne  og resten av gjengen i Flashdance The Musical på Chateau Neuf.

Glitter og glæmm

Hele oppsetningen freser og glitrer omkapp med den filmatiske 80-talls-originalen.

Ellen Horn og Hilde Lyrån byr på litt humor innimellom sentimentaliteten. Fantastiske vokalprestasjoner og raffinerte scenebilder sørger for at det aldri blir klissete.

Ja, Heidi Ruud Ellingsen nøler et nanosekund før hun kaster seg rundt stolen i stykkets herostratisk berømte dusjscene. Men minst 80 prosent av publikum har sett filmen og vet at de snart får se en superhot kalddusj av den typen som fostret Wet t-shirts- konkurranser over hele verden. Og damer i herreskjorter ble den nye, rosa  neglisjeen.

Sexy blir stuerent

Sexy blir liksom stuerent når man går tilbake til 80-tallet . Dengang selv feminister iførte seg miniskjørt, rød leppestift og nettingstrømper (sterk overgang fra kort hår og snekkerbukser på 70-tallet).

For oss som husker filmpremieren på Colosseum, er dette et herlig gjensyn. 80-tallet revisited blir liksom enda mer 80-talls enn vi husker det. Paljettene blir grønnere, skuldrene blir bredere og livet blir enkelt, bare man får realisert Drømmen.

Vuggen for Me-generasjonen

Den offisielle trangen til å komme seg opp og frem; vise hvem man er, hva man er god for – ble unnfanget på 80-tallet – selve vuggen for me-me-me-generasjonen. Eventyret sluttet ikke lenger med at han fikk henne, men at hun/han fikk seg selv i suksess-utgaven.

Nå som vi er blitt individualisert inntil det patetiske, (les mer om dette her) er naturlig nok 80-tallet kommet tilbake i motebildet. Og altså, musicalscenen. Stedet der dette prangende tiåret definitivt gjør seg best.