Drømmekjøkken bak glassveggen

I Boffis mørke hule på Skøyen er alt funksjonelt på den fløyelsmyke måten. Det marmorlignende materialet i corianvasken glir umerkelig over i en dump. To meter lange skap spretter opp med et lite dytt og microfliser i dypgrått viser seg å være laget av knuste dataskjermer.

-Den hippeste form for resirekulering vi har hørt om hittil!

–Vi leter alltid etter løsninger som kan gjøre livet lykkeligere og verden bedre. Eiketrær som har mørknet under vann, kapp fra trefabrikker som vi reproduserer i tynne, sammenklemte skiver, hyller i paperstone, som egentlig er treverk laget av cellulose. For eksempel, sier arkitekt og innehaver Søren Emil Maberg.

Boffi is back!

Han er stolt over igjen å kunne presentere det italienske luksuskjøkkenet  Boffi for norske kunder.

Sopranen som er hentet inn for anledningen synger utdrag fra Verdis Tosca, proseccoen er utsøkt, like så parmaskinken og parmesanosten. Vi kjenner små bølger av estetisk lykke skylle innover oss.

Raffinert teknikk bak overflaten

På den mer rasjonelle siden får begreper som overflater og materialitet en dypere mening i dette mørklagte universet. Her skjules tekniske finesser av ypperste merke.

-Boffi skal være noe helt eget, gi deg #den følelsen. Men jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Følelsen  skal bare være der, uten at den egentlig synes. Den inntreffer når teknikk og funksjon går opp i en høyere enhet, forklarer Maberg.

Smarte løsninger

Og vi hadde i alle fall ikke blitt mindre fornøyd med tilværelsen om vi kunne koste på oss den hvite corianvasken med lakkblank side og to store skuffer. Den øverste har et hakk inn med plass til rørene fra vasken. Typisk Boffi, sier min venninne arkitekt Helga Juliane Wilhelmsdottir som har jobbet hos Boffi og vet hva hun snakker om.

Usedvanlig praktisk, det er sikkert, men vasken  som heller så svakt og så lite er kanskje ikke tilsvarende smart? Jeg ser for meg vann som spruter og glass som knuser når man setter det på kanten som viser seg å ikke være der.

Kjøkkenviften er nedlagt

Noe skal man jo trøste seg med når man aldri kan få plass til flyplassen av en carrera marmorbenk, med avrundede kanter og skråskåret innover, så den ser syltynn og lekker ut. Kjøkkenviften er nedlagt i induksjonstoppen, skapene er meter på meterhøye og klappdører trekkes ut fra veggen og dekker alt når kjøkkenet har lagt seg for kvelden.

Utrolig praktisk for dem med åpen kjøkkenløsning og kronisk orden rundt seg.

Så kan sånne som meg heller tenke på om vi kanskje, en gang i fremtiden, skal gå for kjøkkenskap med overflate  i håndbørstet, mørkt metall?

-Bortsett fra estetikken, gir dette en stadighet til materialet som treverket ikke har. Det kan som kjent leve i takt med temperaturen forklarer Maberg.

To meter langt overskap

Koblet med det to meter lange overskapet i sortmatt tre som dekker hele overskapsrekken og åpnes med et dytt? Selv min litt slumsete vaskehjelp hadde klart å holde det rent.

Det ville gjort livet mye enklere. Og kanskje litt lykkeligere?