Den kaotiske Sommerfugl-effekten

Iskalde novemberbad leder neppe til de store ringvirkningene for kloden. Men kanskje en forkjølelse? Som viser seg å være Covid 19?

Da snakker vi ringvirkninger!

Så derfor. Blir man forkjølet må man testes, selv om tanken på kommunekø og vattpinner oppi hjernen får meg til å grøsse. Uten grunn skal det vise seg.

Jeg har aldri vært noe smart i matematikk, kanskje nettopp derfor fascinerer det meg. Det er noe magisk med regelmessigheten, forutsigbarheten og det plutselige kaoset som likevel kan inntreffe.

Da jeg googlet Sommerfugleffekten, for å få bekreftet det jeg trodde; nemlig at et sommerfuglvingeslag på den ene siden av jordkloden, kunne forårsake en tsunami på den andre, ble jeg mest fascinert av tilleggsinformasjonen, der en animert, dobbelt pendel ( altså med en knekk midt på) oppførte seg fullstendig uforutsigbart. Istedetfor å lage en gjentagende halvmåne, slik enkle pendler gjør, laget den innimellom både sløyfer og sirkler, litt sånn etter innfallsmetoden.

Såkalt Kaosteori , ifølge Wikipedia, baserer seg på at negative tilbakemeldingssløyfer vil være utsatt for både positive og negative tilbakemeldinger og derved være stabile og ustabile på samme tid. Ingen av de krefter som påvirker systemet kan utelukkes og det vil oppstå «begrenset ustabilitet» . Naturen er full av slike begrensede, ustabile fenomener. Sitat slutt.

Ja sånn er det blitt. Veldig slitsomt for oss som hadde vennet oss til et stabilt sig av fremskritt. Basert på en trygg base som virket helt urokkelig. Kaos var noe som hørte hjemme på TV-skjermen eller for enden av en lang flytur. Det kunne vi jo bare fly tilbake fra når det passet slik. Hele kloden var vår lekeplass og folk, FOLK ! var noe man kunne bade i på alt fra rave parties på Ibiza til fortau i New York og shopping i New Dehli. Hvilken luksus!

En helt ny følelse

Jeg har alltid likt å være tett på folk. og ikke minst tett på begivenhetene. Det gir en egen energy boost i det å være akkurat der det skjer, ikke minst for en vintage journalist , som har vært bortskjemt med slikt.

Kanskje var det derfor jeg henfalt i et novemberbad, bare for å få følelsen av en helt ny og ekstremt intens følelse. Og badet leverte, det må jeg bare si. Anbefales for alle sensasjonsjegere!

Men det gikk fort over. Så da jeg noen dager senere opplevde noen velkjente forkjølelsesymptomer, ble jeg nesten lettet.

Endelig skulle også jeg få nærkontakt med det berømte covidspøkelset! Ja, altså ikke selve viruset, som jeg var nokså sikker på at jeg ikke hadde, men apparatet rundt.

Jeg hadde ventet et kaos, men damen på Covidtelefonen svarte etter tre ring og ga meg time bare to timer unna, enda det var søndag! Jeg var eneste bil i sikte da jeg nærmet meg det hvite teltet ved Aker sykehus.

To betjenter vinket meg inn til kjøreruten, en dame spurte om jeg ville være med på en hurtigtest-test også, men jeg hadde mer en nok med å bli testet i første omgang.

Og det ble jeg, fort og gæli. Plastmennesket lente seg mot bilvinduet, spurte meg om navn og personnummer gjennom munnbindet og ooops , så hadde jeg en vattpinne langt oppi hjernen. Jeg har aldri tenkt på at man har fri adgang helt oppi der. Men så langt må det gå, for å få tilgang til de faktiske virusbakteriene, ikke bare det vanlige neserusket, ble jeg forklart.

Jeg sa ja til en andre testen også, i vitenskapens og ganske sikkert også i legemiddelindustriens tjeneste. Den siste er jeg ikke så glad i, men man henger seg ikke opp i prinsippsaker når verden står på vent for å unngå massedød.

En salig forfriskelse

Da innstiller man seg på kaoset, kjenner takknemlighet overfor dem som jobber som besatt for å holde spøkelset på avstand, og satser på nevnte naturlov om «begrenset ustabilitet». Begrenset, altså. Dette går over.

Og enda greiere går det om alle tester seg ved den minste antydning til forkjølelse. En ikke usannsynlig konsekvens av det badelivet vi når har innledet. En salig forfriskelse oppi all dysterheten! Ja til kuldesjokk-effekten!