Messingplate på veggen, sa min venninne, det er tingen nå. Passer jo perfekt over den lille kjøkkenbenken din! Ja! Absolutt! Men hvor får man tak i slikt? Nei, det hadde hun ikke peiling på. Så dette er en slags forbrukerveiledningshistorie om reisen mot den plettfrie messingplaten. Og på en måte er det reklame for, roroshetta.no, også. Ganske enkelt fordi Røroshettas metallavdeling til slutt sørget for en vakker og lykkelig slutt, etter fire mislykkede forsøk fra tre forskjellige leverandører. For tre måneder siden begynte jeg å søke på blikkenslagere, de kan levere messingplate på mål, ble jeg fortalt. Da jeg fremførte mitt ærend over telefon til de to første firmaene, ble…

Hal-lo? Stines stemme sprekker litt der hun langer av gårde innover Valdresflya. Det er vinterferie, men hun har telefonen på, Studio 10 s alltid imøtekommende sjef. Dette er en bitteliten familiebedrift som leverer eksklusive skapfronter til rimelige, men visstnok bærekraftige IKEA-stammer. Et helsveiset grep Da kan man jo tillate seg litt luksus når det gjelder skapfrontene, som jeg gjerne vil ha i mørkbeiset eikefiner. Med helsveiset grep, så jeg slipper knotter og annet rask på de vakre overflatene. -Er du sikker på at du ikke vil ha en liten messingtapp sånn øverst i skapet? Spør Stine. -Det kan jo bli lekkert siden du skal ha messingkran og gullspeil over vasken.…

Og gjør det i en dampovn, sier Trond Moi, sjarmtroll fra Kvinesdal og gjestekokk hos Miele. Etter å ha kjøpt alle mine hvitevarer der, har jeg fått et kokekurs i presang. Så nå sitter jeg benket med et glass champagne og beundrer en småsnakkende og grønnsakshakkende Moi. Jeg har ikke dampovn, jeg vil ikke ha en masse finesser jeg aldri kommer til å bruke, men et lammelår må da kunne bli like fint i en vanlig stekeovn? Spør jeg. Læreviljen har gått rett til hodet på meg. Natur over opptuktelse Trond Moi er en blid og trivelig sørlending med røtter langt inn i Sarons dal, der moren hans var kasserer…

Hvor lenge var Eva i Paradis? Omtrent like lenge som i Helvete. Ting ordner seg som ved et herrens mirakel. Stenprosjekt – gjengen kommer faktisk for å ta mål, men de er minst tre timer forsinket og kan fortelle min allerede irriterte byggeleder at det svakelige IKEA skroget må forsterkes . Freden er sikret. Byggefolket bonder over den elendige IKEA-kvaliteten og skandinavisk uskikkethet i sin alminnelighet. To tredjedeler av dem er fra Litauen. Dette kan gå bra. Tidsoptimist -Vi leverer på torsdag, sier Erling, Stenprosjekt in persona. Det er om to dager. Dagen før han selv drar til Spania og sikkert har et par andre ting å gjøre. Mannen er dessuten…

Marrmor, du må jo ha marrmorplate, Boddil! Min islandske venninne, er av den overbevisende typen. Det er noe med dette stadige trykket på første stavelse som liksom avgjør alt. Men jeg kan ikke bare skylde på henne for at jeg nå befinner meg i et stenlandskap, der hvert skritt jeg tar, gjør meg mer og mer usikker. For jeg vil gjerne ha en marmorert benkeplate, men den kaldhvite carreramarmoren med grå regnværsflekker, er ikke noe for meg.  Jeg vil ha en lysebrun marmorplate med litt sånn Jan Groth aktige streker på tvers. Ren kunst på stengrunn. Det er bare så veldig vanskelig å oppdrive. Men hvit marmor er veldig tidsriktig…

Ja. Jeg har ingen tid å miste, tenker jeg. Skal jeg ha skikkelig glede av et lekkert kjøkken, er det bare å sette i gang. Velge en praktisk og pen kjøkkenløsning, noe som gjør kjøkkenet litt stueaktig. Heldigvis har jeg bare en anelse på dette tidspunktet om hvor uendelige mange småvalg som skal tas underveis. En ekstra påkjenning for meg, som liker å gjennomprøve alternativene før jeg bestemmer meg. Men en ting er sikkert: Jeg skal rive veggene inn mot kjøkkenet, jeg skal slippe lyset inn. Og da er det litt som med homeopati; før det hjelper, gjør det skikkelig vondt. -Først må du kontakte en statiker, ellers kan du…

Jeg har en ting med lamper. De lyser opp tilværelsen, for Guds skyld. Hvordan kan man ikke ha en ting med lamper? Det var morsomst i gamle dager, sånn på 80-tallet, da jeg dro på loppemarked i Paris eller Barcelona og endte opp med å bruke en månedslønn på store bløtkakelamper. Så store og skjøre at  jeg måtte ha dem i fanget på vei hjem. Nå ligger den vakreste av dem på loftet og venter på et tak der den kunne passe, der det ikke synes så godt at den gikk i gulvet da jeg flyttet fra hybelen i Bjerregaardsgate for noen lysår siden. Det var den eneste tingen jeg…

Ahh!!! Den følelsen ! Å se det siste, mørke murhullet dekket med pyramidemønstret eik. Få den nye, pene elektriske viften på plass og ikke minst ; toppe det hele med det antikke Buddha hodet som har kjempet om en plass siden badeoppussingen ble endelig bestemt for et år siden. Jeg så lyset i Bergen Jeg hadde jo tenkt på det lenge, men da jeg tilbrakte noen netter på nyoppussede hotell Admiral i Bergen fant jeg løsningen på mitt lille og vanskelig innredede baderom: en enkelt dusjvegg som bare kunne skyves tilside! Noen misvisende interiørtegninger, et tomt steinbrudd og en sommerferie senere kunne endelig selve arbeidet begynne. Et arbeid som har…

Nå vet jeg hvordan langfredag føles. Sånn en gang på høsten. Helt feil, selvfølgelig. Inntil jeg minner meg selv om Afrika-tilstanden. Ting blir sjelden slik man blir forespeilet når man pusser opp et bad. Hverken fredag eller mandag. Men veggene er kledt med wedi-plater og malt omhyggelig tre ganger med våtromsmaling. Et symboltungt bikubemønster Og tirsdag kommer Arek med nok arbeidstimer til å legge tak, bygge nisje og begynne med flisene han bar opp i går. Først de fantastiske 6-kantene jeg er så forelsket i. Selve det symboltunge bikubemønsteret som alle fra Ludwig den fjortende til frimurere og naturen selv har favorisert. Det allerede lille rommet, som synes enda mindre…

Dette er et prosjekt der ting kan skje. Og ikke skje. Jeg vil helst at en eller flere fra Vinderen Bad skal hamre, borre, skru og spikre hele dagen så dette kan gå fortest mulig. Men ting skal tørke. Og gutta har et par andre ting å gjøre enn å tilfredsstille min utålmodighet. Ekstra gledelig da, når Lukasz og Woytek omsider kommer, fullastet med Wedi-plater, sement og plank. Og nå er det heldigvis slutt på nedrivingen. Lukasz, The demolition man in person, kan mure , viser det seg. Og nå setter de i gang, han og kompanjongen, stapper rør og ledninger inn i slissene, som krypende innvoller på avveie. Lagvis…