-
«Kjenn deg Selv og du vil kjenne Universet og Gudene»
Hva er forskjellen på tragisk selvutlevering og dyp erkjennelse av universet i en selv? Jeg drar til London for å besøke en venn og får ved tilfeldighetenes magiske spill en ny forståelse av ovennevnte kjente sitat fra oraklet i Delfi. Få kunstnere utleverer sitt tragiske liv så bokstavelig som Tracy Emin. Vi er ikke kommet inn av døren på Tate Modern før hun ligger naken på alle fire i en skulpturell, Larger than Life utgave av seg selv. Vel innenfor de massive industridørene møter vi henne på video som tenåring der hun danser og ser glad ut mens hennes voice over forteller om hvordan hun ble utnyttet seksuelt som trettenåring…
-
Madridplassert tempelmystikk
Debod? Et egyptisk tempel i Madrid? Med noe som ligner mitt navn? Jeg plotter det inn som dagens definitive mål under min langweekend i Madrid. Ganske enkelt fordi jeg elsker templer. Og såkalte Dislocations – betydningsfulle objekter som flyttes fra et sted til et helt annet og vinner ny status. Innvielse Jeg nærmer meg templets forgård med langsomme skritt. Dette er sakrale saker fra dengang Osiris, Isis og Horus utgjorde Den Hellige Treenighet. Forgården er på størrelse med en fotballbane og gjennomgresset brosten omgir den lille sletten. Bortenfor de skyggefulle trærne skimter vi spirene på det kongelige palasset. Det føles kjent. Kanskje ikke så rart, ettersom jeg bare for et…
-
Når Momo blir det tredje barnet
Jeg har alltid forsøkt å beholde verdigheten – sånn i det offentlige rom. Så hvorfor ploger jeg nå for harde livet – uten staver – ned en relativt slak barnebakke etter å ha blitt hjulpet på bena av tre personer? Alle mødre vet hvor langt de er villige til å strekke seg når det gjelder egne barn. Bestemødre er kanskje villige til å strekke seg enda lenger. Vi vil jo gjerne være der både for våre barn og barnebarn. Forskjellen er bare kapasiteten til å steppe opp når det gjelder. Flat løype – på fjellet? Forholdene ligger maksimalt til rette – tre hele dager i 4-roms leilighet på Norefjell Ski…
-
Addis Abeba for nybegynnere
Der sitter jeg altså, i en tom frokostsal i selveste Addis Abeba; en aldrende, overtrett blondine etter et døgns reise fra India. Midtøsten-krisen i Al Jazeera utgave flimrer over den store TV-skjermen. Utforskertrangen ligger under pari, men jeg bare må ha frisk luft og grunn under føttene før mitt neste reisedøgn videre til Oslo. Addis Abbeba. Man forventer liksom noe eventyrlig med det navnet. Noe Ali Baba aktig med den perfekte blanding av Afrika og Midt Østen. Etiopia er landet som aldri lot seg kolonisere, som er hovedsakelig kristent og som hadde et føydalsk, men nettop derfor eventyrlig keiserstyre helt frem til 1970-tallet. Etiopia er kaffens opprinnelsesland, her er kaffen…
-
Trust the process
Don´t leave that airport! formaner Savio, en verdensvant inder med bostedsadresse i Canada, kone fra Dubai og yrkesbakgrunn fra British Airways. Vi sitter under søyler, vifter og palmesus og spiser vegetarisk middag på en ayurvedisk retreat, helt sør i India. Veien hit går via Midtøsten, og det gjorde veien hjem også, helt til bombene falt over Iran. Bestill nå! Frustrasjonen er synlig via alle mobiltelefonene som nå plutselig aktiveres på et ellers skjermfritt sted. Her er det meditasjon, Yoga og oljemassasje som gjelder. Men de smarteste, nærmere bestemt en jentegjeng fra Moskva, bestiller ny hjemreise via Europa før Midstøsten-kanselleringene er et faktum. Da det fortsatt er normale priser og plasser…
-
Ekte fjellfolk og gode naboer
Jeg vet ikke om det skyldes den friske luften, de rosa fjellene eller ganske enkelt det faktum at min venninne er både vakker og sjarmerende. Og spansktalende da. Men helt siden nevnte venninne flyttet inn i sitt nykjøpte minihus i en liten husklynge på toppen av en åskam langt ute i det spanske ødelandet, har naboene vært på døren. Med selvplukket villasparges, hjemmebakte mandelkaker og bugner med småkvist som gir lettere fart i den helt nødvendige ovnsvarmen nå som det er vinter. Buena Gente Litt drevet av nysgjerrighet, tenker jeg, men først og fremst styrt av et urgammelt instinkt om å være der for hverandre, fordi det er nødvendig i…
-
I et speil, i en gåte
Mye av grunnen til at jeg pløyer meg gjennom Karl Ove Knausgårds ofte intetsigende hverdagsbeskrivelser , er gullkornene som plutselig dukker opp i form av interessante funderinger eller ren kunnskap. De setter jo i gang mine egne assosiasjoner, selve ideen med all kunst. Så når han «tar en Ulysses», bytter ut Dublin med Arendal og lar sin helt vake rundt et døgn i Arendal med «den trofaste Penelope» ventende et hav av noen kilometer unna, så gleder jeg meg over denne utvidende litterære referansen. Men emosjonelt lar jeg meg bare rive med denne frostdrevne romanen – jeg har jo så mange minner fra byen også. Varme, glade sommerminner, som nå…
-
Bienes transformative summing
Omgitt av en hellig stensirkel med en edelsten i hånden og den rette innstillingen, kan mirakuløse krefter frakte deg tilbake til andre tider. Det vet alle som har sett den fantastiske Outlander-serien på Netflix. Og kjøretøyet? En intenst brummende sverm av bier. Jeg elsker bier. Men hvorfor gjør jeg det? Hvorfor grøsset jeg over hele kroppen da Morgenbladet hadde en dramatisk forside om Bienes mystiske Død i 2008? Og hvorfor har så mange mennesker følt det som meg? Vi har markblomster i offentlige parker, Dronning Sonja har invitert bikuber inn i selveste Dronningparken, ja, selv jeg sørger for at balkongblomstene mine nå er bievennlige. Ras tårer Bier er ikke bare…
-
Hva er det med Disse Stenene?
Jeg har alltid vært tiltrukket av Pyramider – oppsøkt dem, gått inn i dem og oppnådd en slags fred, en følelse av at nå er jeg endelig her. Men også med et håp om at noe skulle berøre meg, at jeg ville forstå noe av dette magiske bare ved å være der. Ved mitt tredje besøk til Egypts Kheops pyramide blir jeg bønnhørt. Sist jeg var i Egypt red vi på kameler inn mot pyramidene på Giza platået. Nå er de magiske oldtidsminnene rammet inn i en flashy nåtid med en stenprydet allé inn til pyramidene, som i mørket er lyst opp som et tivoli i skiftende blått, rosa og…
-
Brennende aktuelle tilbakeblikk
Astrup Fearnley utstillingen Lutz Bacher : Burning the days – inviterer til en forvirrende form for nostalgi. Hennes utvalgte arbeider fra 60-tallet og frem til 2018 er mye mer enn det første øyekastet skulle tilsi. Det er fascinerende å se billedserier av Jackie Kennedy som en rocka form for readymade, men er det faktisk henne? Og den trykte dialogen med Kennedys angivelige morder er den egentlig en fiktiv dialog kunstneren har med seg selv? Snøhvit på Vei I disse tider hvor ingenting nødvendigvis er det de utgir seg for å være – med AI genererte sannheter og ekkokamre tilpasset den enkeltes virkelighet fremstilles det særlig visjonært. Her er ingenting hva…

























