Vernon Subutex får Guru status

Klarer hun det, Virginie Despentes? Å hanke meg inn på nye eventyr med Vernon Subutex, den avdankede platesjappeinnehaveren som har ligget seg fra sofa til sofa før han ender opp på gaten?

Med pittoresk utsikt til Sacre Ceur, vel og merke, i Butte Bergeyre, et for meg ukjent, men visstnok sjarmerende boligstrøk i 19 ende arondissement.

Ja. Allerede på side to har vi rigget oss til på Vernons  hullete madrass, helt innstilt på dette parklivet.

Uteligg med presidenten

Er man frankofil, gir denne boken også innsikt i et liv som sjelden blinker med lysene på Champs Elysees. Men selv president Macron har prøvd å ligge ute en natt i solidaritet med de 217.000 hjemløse som etterhvert befinner seg i Frankrike, og det er besynderlig hvordan selv uteliggere får dette pariserlivet til å virke romantisk.

Bare ordet for uteligger på fransk, melder om respekt for denne type liv. Det finnes ikke noe substantiv for denslags, man er fortsatt et menneske, men et menneske uten ly (sans-abri) eller en mann i frisk luft (un homme de plein air).

Mann i frisk luft

Og det er nettopp den siste, romantiserte (bokstavelig talt, fransk tilhører den romanske språkgruppen, avledet fra skriftspråket latin) utgaven av den hjemløse som beskrives så detaljert i Andre Akt av Vernon Subutex sitt liv. Hans hallusinasjoner, eller indre liv, om du vil, som gir ham en uimotståelig tiltrekningskraft for både gamle og nye venner.

Vi vikles langsomt og sikkert inn i en slags Cola reklame fra 60-tallet, der alle; fattig og rik, gammel og ung, tar hverandre i hendene og kjenner på Livet.

Og der du bare fikk en skisse av Vernons fargerike vennegjeng i første bok, viser Despentes her mer enn originale og frekt fremstilte kultfigurer. De får blod og tårer.

Fra crack til kamomillete

De blir morsomme også; tenker ting som at Problemet med Frelsen er at det er som å gå fra Crack til Kamomillete. Du skjønner at det har noe for seg, men der og da er det først og fremst sabla mye mindre gøy. 

De blir rørende, som når lesbiske Hyena drar Vernon inn i dusjen og vasker ham for første gang på mange uker. En av mange bibelske referanser i denne versjonen, som i sin ytterste potens handler om Det Hellige.  Vernon har gått fra punk til hippie living.

Eller sviende såre, som i omtalen av tenåringsfaren med den opprørske datteren ; Han vet ikke om noe som gjør mer vondt enn å måtte gi avkall på rollen som elsket pappa.

Mesterlig plot

Til å begynne med drives også denne boken frem av jakten på videokassettene den avdøde rapstjernen Alex etterlot seg. Men når de endelig avspilles, er man bare halvveis i bind to.

Null problem for plotmester Despentes, som fortsatt banner i kjerka (bokstavelig talt) både til høyre og venstre, mens hun  avler nye turning points som en vårkåt kanin.

Dermed er man ikke bekymret for den tredje boken, bare travelt opptatt med å tenke seg til hvordan i all verden det skal gå, når den gamle gjengen fra den første boken, nå, endelig, er sånn nogenlunde i havn.

Bygget for bråk

For som bilkongen John Ford så treffende uttrykte det en gang; Et skip ligger trygt i havnen, men det er jo ikke det den er bygget for.

Vi gleder oss allerede til siste reis, altså bok3 i trilogien. Må bare ligge unna franske TV-kanaler, der denne Booker-nominerte bestselgeren går som en farsott.

Legg inn en kommentar