Velkommen skal du være, lille gudebarnet
Du må finne Jesus i ditt hjerte, sa min tante til meg da jeg som liten spurte hvordan man ble kristen. Det kunne jeg nemlig tenke meg å bli, ettersom de voksne jeg kjente av den kristne typen virket som de hadde noe ekstra. En dyp glede jeg ikke helt fikk tak på.
Det var sommer, og jeg hadde glemt Jesusbarnet
Men Jesus i mitt hjerte? Skulle den lidende, nakne og blødende mannen finnes i mitt hjerte? Noe så trist var jo ikke til å fatte. Langt mindre tro på som en sannsynlig gledesspreder.
Det var sommer og jeg hadde helt glemt tanken på det uskyldige lille Jesusbarnet, den skjønne lille klumpen i krybben, midt under Betlehemsstjernen. Så jeg lot saken ligge. Innså at det kristne nok ikke var noe for meg, som ville være glad og fornøyd. Helst hele tiden.
Siden har jeg lært meg å tolke Bibelen mer symbolsk. Jeg har til og med overhørt fantastiske tolkninger som går ut på at Korset Jesus henger på symboliserer vår menneskelige og guddommelige side og at det er balansegangen mellom disse to som utgjør en Smertens vei for oss alle.
I hjertet, der det gjør mest vondt
For de møtes jo akkurat i hjerteregionen, disse to motstridende sidene. Akkurat der det gjør mest vondt. Og mest godt. Det sies at denne Korsveien til og med kan føre frem til Paradiset.
Var det glimtet av dette jeg ante i øynene på min fromme tante?
Eller liker jeg bare å forskjønne tanken på morgendagens store fødselsdagsfeiring, når jeg , som en-dag-i-året-kristen går hånd i hånd med mine kjære gjennom havet av telys på kirkegården for å tenne egne lys.
Slekt skal følge slekters gang.
De døde blir jo så ekstra levende på denne kvelden, oss fra Jorden opp til seg, rett og slett, enda det er en evighet til Påsken og Oppstandelsen. Den nøtten har jeg latt ligge. Ikke engang tanten min ble bedt om å knekke den.
Men av og til kan det være greit å rygge tilbake til det barnslige og bokstavelige. Bare sånn for å åpne opp for muligheten av det grandiose, gleden av det aller innerste slaget , den min tante snakket om.
Slik kan jeg kjenne det nappe i hjertet, omtrent midt i korsveien. Det er tross alt jul. Og selv om den varer helt til påske, er det nå det gjelder. I morgen, altså.