Se opp for Sologamistene!

Det ser ikke spesielt livlig ut, det snetunge tuntreet utenfor vinduet mitt. Men jeg vet at under kastanjetreets  søkkvåte bark er det i ferd med å skje ting av stor betydning. Om bare noen uker vil det springe knopper ut av de nattsvarte grenene – og det uten noen som helst form for pollinering. Hvis ikke dét er egenkjærlighet på høyt nivå , så vet ikke jeg.

Ja, for det finnes grader av denne kjærligheten også. Noen tar det så langt som til å gifte seg med seg selv. Senest i Kampen kirke. Men erkjennelsen av, hva skal jeg si, denne edle egenkjærligheten (altså ikke ren og skjær egoisme), er ingen ny oppfinnelse.

Kjærlig botaniker

Jeg  hadde forsovet meg denne siste morgenen etter tre intense Kierkegaard-seminardager i fjorårets København. Jeg sitter på bakerste benk og spiser min morgenmad, til formodentlig irritasjon for teologen Pia Søltoft, som skal snakke om boken hun har skrevet om Søren Kierkegaard og Kjærlighetens gjerninger.

Like fullt; jeg er mer enn middels interessert i denne grunnleggende, totalt uregjerlige kraften i mennesket. Men det kan jo ikke Søltoft vite, der jeg sitter og gumler i meg et knasende varmt rundstykke, som lager en slags knekkebrødlyd hver gang jeg biter i det..

-Søren K nærmer seg Kjærligheten som en botaniker går rundt i en hage, sier Søltoft.

-Han skriver om Kjærlighetens mange Skikkelser. Som om det var en egen persona som inntok oss, enten vi rammes av den sanselig-erotiske kjærligheten til en annen eller den åndelig-erotiske kjærligheten til oss selv.

Kjærlighet på papiret

Ja, det mener han altså, filosofen, at både selvkjærlighet og nestekjærlighet er erotisk – men altså åndelig-erotisk. Og kjærligheten til våre barn sidestiller han med kjærligheten til våre nærmeste venner – den kaller han sjelelig-erotisk.

-Erotisk i den betydning at den er lidenskapelig, understreker Søltoft, når hun spotter overraskelse hos opptil flere av oss. Jeg tør jo ikke snakke, med mat i munnen og greier, men finnes det virkelig folk som har et lidenskapelig-erotisk forhold til seg selv?

-Han botaniserer, fortsetter Søltoft. Han iakktar, beskriver og gjenkjenner. Lidenskapelig

Og analytisk, ville jeg ha tilføyet. For Kierkegaard giftet seg aldri, men elsket visstnok sin Regine Olsen på trygg avstand resten av livet.  Sånt kan man jo bli botaniker av. Og veldig kjærlighetskyndig. På egenkjærlighet.

Gift deg med deg

«All kjærlighet har denne dobbeltstruktur; Eros, som elsker for å få og Agape, som elsker for å gi» skriver Kierkegaard.

Og få har vel løst akkurat det dilemmaet mer effektivt, enn de danskene (og nordmannen) som nå har giftet seg med seg selv, for å besegle den formodentlig lidenskapelige selvkjærligheten de føler. Søltoft, som også er prest, har viet flere av dem. Og fenomenet Sologami har spredt seg. Helt siden Carrie Bradshaw i Sex og Singelliv  bestemte seg for å gifte seg med seg selv i 2003, er det blitt så populært blant japanske karrierekvinner at det i Kyoto finnes en egen bryllupsplanlegger for slikt. Og nylig giftet en indisk kvinne seg med seg selv etter alle hindutradisjonelle regler.

Perfekt trekant

Men fortsatt finnes det mang slags kjærlighet i Kierkegaards hage, som involverer minst to mennesker; og Søltoft ramser dem opp;

Den Forføreriske, der målet er å bli elsket, uten å elske selv, den Bedratte, som ikke tør elske lenger, den Mistroiske, som alltid har fryktet kjærligheten, men tristest av alt, Den Fortvilede, som har mistet Kjærligheten til seg selv. Dermed bedrar hen seg selv for kjærligheten både til livet og seg selv. Her kan selvmordet bli den ultimate reaksjon, ifølge Kierkegaard.

Jeg har svelget unna både morgenmad og kaffe og kjenner meg mildere stemt overfor de såkalte Sologamistene. For en vidunderlig feiring av Livet og Kjærligheten!

For Kjærligheten, den forløser individet, mener Kierkegaard – enten det er kjærligheten til andre, deg selv eller Gud. Fortrinnsvis alt i en salig blanding, naturligvis.

Innlegget er tidligere publisert i obm.no