«Vær mot deg selv slik du ville vært mot en du er ansvarlig for å hjelpe»

Alle Paradiser har en slange. Den er implisitt, for å si det sånn.

-Men hvordan kunne mennesket noengang nå sitt fulle potensiale uten utfordringer og farer? spør psykologiprofessor Jordan B. Peterson i sin bok «12 rules for life – an antidote to chaos».

Verdens nye folkefilosof er blant annet kjent for provoserende uttalelser om kjønn på YouTube, der han legger ut alt fra debattinnlegg til forelesninger om menneskets grunnleggende forutsetninger, sånn fra siluralderen og fremover.

Men nevnte regelbok er i bunn og grunn en svært interessant selvhjelpsbok; ikke minst på grunn av alle kryssreferansene – fra religion til kunst og vitenskap.

Og som så ofte, gjelder det å feie for egen dør; blant annet ved å behandle seg selv penere enn dagens sylskarpe prestasjonssamfunn legger opp til.

Regel nr 2 i boken lyder slik : «Vær mot deg selv som du ville vært mot en du er ansvarlig for å hjelpe».

Livet utenfor Paradis

Man behøver ikke være professor i psykologi for å skjønne at det er en god ide, i en tid der prestasjonsangst og selvforakt har gode kår.

Men Peterson drar de store linjene – helt tilbake til Det Gamle Testamentets Adam og Eva-historie. For hva kan mennesket gjøre, da, etter å ha blitt jaget ut av Paradiset, vel vitende om både godt og ondt etter å ha spist av nettopp treet med både det gode og det onde i?

Man kan bane seg vei gjennom kaoset og uttrykke den delen av tilværelsen som utgjør Det Gode, mener Petersson. Denne gangen utifra et eget valg, vel vitende om det onde som eksisterer, også i oss selv.

Det gjelder altså å se Slangen inn i hvitøyet og sjekke ut

Hvem man er, hvor man er og hvor man har tenkt seg, i følge Peterson.

Disse tre første budene for orden i tilværelsen, er gammel bibelkunnskap, såvidt meg bekjent. Det var Gud som visstnok spurte Adam, der han sto naken og skamfull utenfor Paradiset han aldri skulle vende tilbake til.

Grunnleggende, eksistensielle ting som ikke forandrer seg med det første når det gjelder oss menneskedyr, som både er forbannet og velsignet med selvbevissthet.

Men når psykologiprofessor Peterson tolker Bibelen, ligner den mer på en grunnbok i den menneskelige psyke og de på mange måter meningsløse omstendigheter vi lever under.

Definer deg og ditt mål!

Fatt mot, er vel sånn i det store og det hele Petersons budskap. Så lenge du er villig til å definere deg selv, ditt ståsted og dine mål, kan det kjennes svært meningsfullt.

Da gjelder det å bli bevisst sine egne prinsipper og disiplinere seg, så man kan holde løftene man gir til seg selv.

Men hvorfor skal vi egentlig bry oss med å utvikle vårt fulle potensiale, sånn på en vennlig, hjelpsom måte?

En guddommelig påminnelse

Ganske enkelt fordi, igjen ifølge Petersson, vi har en liten gnist av det guddommelige i oss! Vi kan jo lage orden ut av kaos!

En liten guddommelig påminnelse der, altså. Og en sjeldent oppbyggelig forklaring på hvorfor en gjennomrydding av klesskapet hjelper hvis dagen er av den blå typen.