Her skal tennene pusses perlehvite!

Ahh!!! Den følelsen ! Å se det siste, mørke murhullet dekket med pyramidemønstret eik. Få den nye, pene elektriske viften på plass og ikke minst ; toppe det hele med det antikke Buddha hodet som har kjempet om en plass siden badeoppussingen ble endelig bestemt for et år siden.

Jeg så lyset i Bergen

Jeg hadde jo tenkt på det lenge, men da jeg tilbrakte noen netter på nyoppussede hotell Admiral i Bergen fant jeg løsningen på mitt lille og vanskelig innredede baderom: en enkelt dusjvegg som bare kunne skyves tilside!

Noen misvisende interiørtegninger, et tomt steinbrudd og en sommerferie senere kunne endelig selve arbeidet begynne. Et arbeid som har vært rammet av sykdomsfravær, misforståelser og diverse forsinkelser. Helt vanlig når man pusser opp et bad, har jeg forstått på alle dem jeg nå kjenner som har pusset opp et bad.

Som å lage et barn

Det er som å lage barn, sa min venninne Elisabeth da jeg kjente at det ble vel mye. Først er du kjempelykkelig over å være gravid, men etterhvert vil du bare ha den ungen ut. Og når du sitter der med barnet i armene, er alt glemt.

Hele rommet puster

Så sant , så sant. Og dette barnet ble på ingen måte skylt ut med badevannet. Hele rommet  puster nå gjennom kalkstein, hvitnet eik, krommet messing og hvit porselen. Og takket være glass og speil er følelsen av rom doblet. De lyse Palio-flisene , som heldigvis ikke er gule, men krembeige, bidrar, selvfølgelig. De er bare så lune og skjønne at jeg fra nå av opplever alle hvitflisede bad som kalde og upersonlige.

Og godt er det, for disse flisene har allerede kostet meg masse trøbbel. De lot vente på seg, de var vanskelige å skjære og legge og de er av den følsomme sorten. Jif skurekrem, for eksempel, med sine skrubbekuler, kan forårsake alvorlige striper. For ikke å snakke om alt mulig annet en håndverker kan finne på å spraye rundt seg av syreholdige preparater. Det er dette flisene ikke tåler. Så ettersom min vaskehjelp grep etter Jif-flasken , da jeg ba henne om IKKE å bruke Jif, er jeg nå uten vaskehjelp.

Jeg slipper å slå meg blå

Men skitt au, som de sier, jeg kan gjøre rent selv, vil helst gjøre rent selv. I alle fall badet, som nå er en fest av mine favorittflater. Ikke minst de blanke glatte skuffene under min italienske halvmånevask, Moon, som er fem ganger så dyr som andre vasker, men som har en rund form så jeg slipper å kræsje med et hjørne når jeg snubler inn av døren en tidlig morgen. Dette møbelet, sammen med den svingbare dusjveggen, gjør selv mitt drøyt 3 kvadratmeter store badeværelse til en liten oase. Et sted der man kan skylle av seg den gamle dagen og forfriske seg for den nye.

Takk alle som har hjulpet meg til å realisere denne drømmen. Tusen takk til alle dere skjønne vennene som har holdt ut med mine dilemmaer og bekymringer og støttet meg like fullt. Tusen takk til naboer, som har holdt ut med bråk og rot. Og ikke minst; takk til Arek fra Vinderen Bad, som har vært en klippe av en dyktig og samvittighetsfull håndverker gjennom hele prosessen.

Nå gleder jeg meg til mer interessante problemer. Gjerne av verdensomspennende natur. Før jeg går løs på kjøkkenet!