Stockholm? Da lader vi opp på Fotografiska

Der i gården går det «lukt åt skogen». Til helvete, med andre ord. Men det som engang var betegnelsen på en katastrofe, er i ferd med å bli en redningsplanke. For hva skal vi skandinavere gjøre uten skogen, eller naturen rundt oss, slik vi kjenner den?

Det er et vesentlig tema i Fotografiska Museets  Höstsalongen, der 31 av Sveriges fremste fotografer er plukket ut blant 1678 søkere. Motivene veksler fra kjemisk dyrkede planter, til portretter av kuer og altså de tre ovenforviste damer som stikker hodet i buskene for å bli ladet opp. («Laddar», foto Paula Claesson).

Se meg! Kuas innsats tas på alvor på Fotografiska (Foto: Mette Harkén)

Men også de andre utstillingene på museet gjenspeiler en truet klode. Fra den nesten uvirkelige skildringen av verdens eneste kvinnelige ørnetrener i Kirgistan til den påtrengende historien om en sørsudanesisk sykepleier på flukt. Dokumentarfoto er alltid sterkt og nåtidig representert på Fotografiska. En vesentlig grunn til at det alltid kjennes viktig å besøke dette museet når man er på en snarvisitt i Stockholm.

fotogragiska-museet-stockholm
Mange slags interiør på Fotografiska. (fra utstillingen)

En annen god grunn, er den lyse og luftige restauranten, der man forsyner seg selv med Dagens suppe eller gryterett, deilig hjembakt brød og gode oster, for drøyt 150 kroner.  Et økologisk og bærekraftig konsept utarbeidet av stjernekokken Paul Svensson.

Verdens beste museumsrestaurant

Ja, restauranten er faktisk kåret til verdens beste museumsrestaurant i 2107, så man må ikke være spesielt opptatt av foto for å trives der.

Men man må betale inngangsbillet, da.

St-George-and-the-dragon-storkyrkan-stockholm
Kamp på liv og død. I kirken!

Men hvis du er mer opptatt av fortiden , og mer forstyrret av de indre enn de ytre demonene her i verden, er Gamla Stan stedet. Selv om denne bydelen nå er en lurvete og halvdød turistfelle, sammenlignet med det glamorøse 80-tallet, står Storkyrkan der like imponerende. Både utenpå og inni.

Oppe ved alteret står nemlig en gigantisk skulptur fra 1500-tallet av St George som kjemper mot dragen, altså selve bildet på  mennesket som tar et oppgjør med sine indre demoner. Og de er jo sjelden så dominerende tilstede i et kirkerom.

Fra pølseboder i Riksdagen til rennende kloakk i Jarna

Men før man entrer gamlebyen, må man gjennom bymuren, sånn føles det i alle fall, der man går over en buet bro og ender opp midt i det massive Riksdagshuset.

medieval-castle-feeling-in-stockholm
Lett følelse av vollgrav omringer Gamla Stan.

Her kan man gå inn og høre på debatter, sier min venn. Så da gjør vi det. Sluses gjennom sikkerhetsnett etter sikkerhetsnett og havner bakerst i den store salen. Der omtrent seks politikere er representert, mens kulturministeren Alice Bah Kuhnke debatterer utvidet løyve for pølseboder.

riksdagen-i-sverige-stockholm
God utsikt over byen får man også.

Det er det store i det lille som gjør deg kjent med en storby, tenker jeg. Dette var moro!

Nå kjenner jeg meg klar for sightseeing utenfor bygrensen. Järna, Rudolf Steiners Utopia en liten times kjøretur utenfor Stockholm , er mer aktuell enn noensinne siden starten i 1968. De rosa og lilla husene som bumper opp mot himmelen som viltvoksende soppkolonier, rommer alt fra kafe til hotell, undervisningsrom og nervesanatorium.

Järna-rudolf-steiner-antroposofi
Føler meg helt eurytmisk av antroposofi-energien.

Hit kommer folk for å finne igjen balansen, omgitt av organiske grønnsaker, skulpturer og renseanlegg. De merkelige, trappefontenene med kvinnerumpelignende etasjer, surner og renser vannet.IMG_2717

De bidrar simpelthen til det lokale kloakksystemet i dette idealsamfunnet som kanskje blir fremtiden for langt flere av oss enn vi aner.

Men for nå foretrekker jeg Petter Stordalens modernistiske luksushotell AtSix, som jeg skriver mer om neste fredag.

Stockholm, altså!

Legg inn en kommentar