Si Ja! Selv om du mener Nei !

….og da snakker jeg ikke om privatlivet! Ha-ha-ha!

Latteren sitter løst rundt det lange bordet, der 12 power ladies er samlet til frokost på The Thief for å utdype temaet Kvinner og Ledelse #leadlikeawoman. Anledningen er lanseringen av Ralph Laurens nye duft Woman, #reklame, men vår vertinne Sophie fra Lorealluxe ber oss ikke engang lukte på lommelerken av en dyprød flaske som står foran oss. Den sensuelle duften av solbær, jasmin og vanilje får vente.

Vi må tenke!  Ta stilling! Spørsmålene er allerede linet opp på tavlen foran oss ; Hva innebærer det å lede som en kvinne? Ser du forskjeller i mannlige og kvinnelige lederroller? Leder du som en mann?

Det kunne like gjerne stått Gud Forby, etter den siste setningen. Ingen av disse kvinnene vil vel lede som en mann! Selv om det finnes utmerkede mannlige ledere, er det altfor få av de kvinnelige!

En tydelig bitch

-Kvinner er generelt sett mer selvkritiske enn menn, sier en. Vi må bidra til å bygge en trygg selvfølelse hos andre kvinner, slik at de tør å ta skrittet opp til maktens tinder. For det er som regel ganske skummelt.

-Jeg hadde utslett over hele kroppen de første ukene, sier en annen,  til almen nikking .

Og da er vi tilbake til hun med JA mot NEI-følelsen:

-Kvinner som vil utvikle seg i arbeidslivet bør ikke ta altfor mye hensyn til den berømte magefølelsen. Får du et stikk i magen når du står overfor store utfordringer? Selvfølgelig! Det er jo skummelt! Gjør det likevel!

-Men sett grenser mellom det å være sjef og venn, skyter en annen inn

…og gjør deg flid med tydeligheten, vær klokkeklar, selv om det gjør deg til en bitch i andres øyne. Det å være sjef innebærer også å tåle å være upopulær.

-Samtidig er det viktig å inkludere deg selv i fellesskapet, skape en lagånd og gjøre det tydelig at dette produktet lager vi sammen.

Hvilken lagånd?

Jeg liker å høre på disse kloke, morsomme damene, men her må jeg innskyte, som en erfaren journalist med mange sjefserfaringer, at min aller beste sjefsopplevde hadde jeg med min nåværende venninne Elisabeth Kjær. Hun fikk en nokså skakkjørt avdeling på kjøl ved å ta seg tid til å bli personlig kjent med hver eneste en, før hun lanserte dette med lagånd . Et nokså ukjent begrep for journalister på tidlig 90-tall.  Lagånd var noe fotballspillere drev med.

Nå er fotball noe jenter like gjerne driver med og lagånden har til og med sneket seg inn i journalistikken.

-Men det er viktig at den enkelte gis rom til å utvikle seg. Jeg gir alltid mine ansatte for store bukser. Og lov til å feile, naturligvis, ellers kommer vi ingen  vei.

Guttemamma eller ?

-Men hva med guttene våre, spør en bekymret guttemamma, hvordan skal vi sørge for at de henger med i en verden med så mye heiing på kvinnene? Må vi absolutt gå fra den ene ytterligheten til den andre? Kan vi snakke om likestilling, når stadig flere undersøkelser blant de kommende generasjoner, viser at guttene henger etter i skolen?

Nå går temperaturen opp flere hakk rundt bordet, for her finnes minst tre kvinner med fransk bakgrunn, og de er helt sjokkert over den norske kjønnsdelingen blant barn. Her snakker man om guttemammar og jentemammar, inviterer bare guttene i klassen på bursdag hvis man har en gutt, og gir penger til guttene og plastleker til jentene. Og så påstår man at Norge har kommet langt i likestilling!

På mange måter har de jo det, men altså… Livet er ikke så enkelt som magefølelsen vil ha det til.

Luktesansen, derimot, er uovertruffen. Og parfymen som står foran oss dufter varmt, feminint og mektig.

Jeg neglisjerer all tenkelig duftallergi og sier JA.

Legg inn en kommentar