Prada tilbake til gammel glory
«Så mange mennesker sier at skjønnhet vil redde verden, men jeg tror ikke det. Verden vil reddes av intelligens, menneskelighet, generøsitet – og muligens kjærlighet».
Takk Gud for Miuccia Prada. Ikke overraskende er det denne utdannede statsviteren motepressen får de mest interessante svarene fra når de vil ha en forklaring på sesongens metainspirasjon. Slik Luke Leitch for Vogue fikk det under Milanos Moteuke for menn. Som naturligvis også inkluderer kvinner i disse androgyne tider.
Og konkurransen kan ikke være særlig hard når det er nødvendig å avvise skjønnhet som en gamechanger i en verden » der vi alle er kontrollert av alle forskjellige slags maskiner» for igjen å sitere den utholdende motedronningen. Hennes label har vært ledende siden hun gikk inn i familiefirmaet og på 80-tallet lanserte sorte nylonbager med en liten metalltrekant på. Raskt et absolutt must på veskefronten.
Arkitekt + design + mote = Prada
I tillegg har hun nå, kanskje for å livnære seg på den mer intellektuelle estetikken i arkitekturens og designens verden, slått seg sammen med toppnavn som Ronan & Erwan Bouroullec, Konstantin Grcic, Herzog & de Meuron and Rem Koolhaas – særlig kjent her hjemme for utbyggingen av Vestbanen i Oslo.
Oppgaven i forbindelse med denne visningen var adskillig enklere; de skulle alle bidra med sin tolkning av svart pocone nylon, et signaturstoff fra 90-tallets voluminøse og minimalsitiske kreasjoner som skapt for ditto tolkninger i 2018. Ikke så veldig mye nytt under solen, med andre ord.
Men er man så heldig å ha en ekte Prada-bag fra 90-tallet er tiden inne til å dra den frem. Jeg var såpass ubemidlet på den tiden, at jeg måtte nøye meg med i en god kopi fra Chinatown i New York, og det er jo det med second hand, man gjemmer det ikke til fremtidig bruk.
Men jeg har et penal! Akkurat smalt nok til å smette inn i budsjettet den gangen. Pluss et par sandaler på loftet.
Dårlig utvalg på Dubai Mall
Og hadde utvalget av svarte Prada nylonvesker vært litt større på Dubai Mall i våres, hadde jeg kjøpt meg en ny, bløt reiseveske, enda så overpriset som de er. Ikke verst for en antiretro person.
Men selv om den ikke er helsvart, er min koksgrå lille vindjakke fra Prada sport, et av de mest vellykkede kjøp jeg har gjort noengang. Den er alltid med på reiser, enten som praktisk sportswear, eller bare som chic sportwear til et silkeskjørt, for eksempel. Veldig populær hos arkitekter er den også, som arkitekt Kristin Jarmund sa de hun observerte den på meg i et selskap; si fra når du ikke trenger den der lenger.
Det skjer aldri. I alle fall ikke nå, med verdens fremste arkitekter og designere i spissen for en Prada kolleksjon i kunststoff med identitetskort hengende rundt halsen, bare sånn for å markere hvem vi er i en altså stadig mer umenneskeliggjort verden.
Vel, det er ikke første gangen. Kanskje litt mer diskret, men på innsiden av min Prada Sport jakke, er det også en vaskeseddel for mine data. Trendy, altså.
Medaljens bakside? Kunststoff er ingen fornøyelse for en som vanligvis puster gjennom huden og får åndenød når materialtettheten blir for intens. Derfor egner den kule jakken seg strengt tatt best som treningstopp på en blåsete dag.
Én kommentar
Tilbakeping: