new-ears-surf.nyttar

Nyttårslivet – litt sånn etter innfallsmetoden

Jeg har sjelden planlagt de store tingene i Livet. Tilfeldighetene har vært generøse med meg. Så jeg har latt det stå til. Gått med flyten, helst den stormende, dype, dragende flyten.

Og jeg har sjelden kjedet meg.  Men vært i overkant både redd og trist. (Langt inni meg, der færrest mulig ville legge merke til det, selvfølgelig. Kanskje litt ensomt, men det går fortere over da, tenker jeg. Dessuten slipper jeg den dunsten av skadefryd som kan følge når noen opplever at også du, heldiggrisen, får deg en på trynet av og til.)

nytt-ar-nye-muligheter
Ahh, den dype, dragende flyten! (Foto: Viktor Jakovlev)

Jeg har vært veldig heldig, nemlig. Fordi altså tilfeldighetene har gitt meg så mange muligheter. Det har vært litt som å sitte under et tre og plukke. Eller rase rundt i verden og plukke, da. Jeg har ikke sittet så mye stille.

Men herfra og ut tenkte jeg å gjøre det anderledes. Kanskje ikke planlegge så mye, men velge mer bevisst. Tenke utover de tilfeldighetene som melder seg.  Selv om jeg ofte ender opp med noe som ligner.

nytt-ar-nye-muligheter
Herfra og ut – velger jeg selv. (Foto: Christian Holzinger)

Jeg må for eksempel akseptere at jeg har levd så lenge nå, at folk jeg er veldig glad i dør. De blir borte for alltid og etterlater et hull i hjertet.

Men her kommer valget; jeg kan enten la det blåse kalde vinder gjennom det hullet, eller fylle det opp med varme minner og sørge for at jeg ærer det livet jeg fortsatt har i gave.

Jeg må også akseptere at folk rundt meg ofte har nok med sitt, at mitt kjære barn har sitt eget liv, men at jeg kan velge å finne måter å gjøre meg viktig på, ikke bare i teorien.

For det er en av fallgrubene med å bli eldre; du får masse frihet til å gjøre akkurat hva du vil, men det betyr også at du ikke er like relevant lengre. Du regnes ikke med på samme måten, fordi du ikke teller på samme måten. Da gjelder det å gjøre seg nyttig og/eller rendyrke sin sjel.

mount-rock-die
Bestige en klippe og dø? (Foto: Denys Nevozhai)

I de gamle indianersamfunnene gikk utdaterte jegermenn opp på en klippe for å kaste seg utfor. Stammen hadde nok med å fø på de små barna som skulle sikre fremtiden.

De gamle kvinnene kunne brukes til å passe de små mens mor var ute og sanket mat. Og noen av dem hadde samlet ekstra kunnskap, både medisinsk og menneskelig, til å utøve legekunst både for kropp og sjel.

Jeg syns den siste blandingen er fin. Så i 2018 velger jeg å reise til Hawaii for å studere yoga teknikker. Og er tilfeldighetene like gode med meg som de pleier å være; blir jeg bestemor også.

Godt nyttår! Og de beste ønsker om at akkurat dine velsignelser blir realisert i 2018, kjære leser!

Legg inn en kommentar