hvit-hest-blatt-bissel
Hjertesaker

Norge, vårt Norge, så vakker du er

En hvit hest med rødt bissel som spiser blåveis. Et Norge i Rødt, Hvitt og blått som vanligvis ville gått meg hus forbi.

Men nå som vi har feiret 17 mai uten barnetog og sunget Ja vi elsker i kor med alle landsmenn,  kan man bli rørt av slike, helt banale ting.

Jeg så den langs stien jeg nå har funnet for ikke å puste inn, eller puste på, altfor mange mennesker der jeg løper til Paradisbukta. Sistnevnte bærer sitt navn med rette.

Gjennom de mystisk formede trærne kan jeg betrakte havet som det massive mirakelet det er. Hvordan kan det bare ligge der uten å skvulpe over? Hvilke fantastiske naturkrefter er det som får regnestykket mellom jord, hav og himmel til å gå opp?

paradisbukta-skyer
Paradisbukta leverer

Sånt er det plutselig naturlig å undre seg over nå. Jeg er blitt pinlig oppmerksom på at Livet er en Gave, en presang med begrenset holdbarhet av den typen man lett kan overse. Få en følelse av at den varer evig.

Men nå som Dødsbevisstheten er relansert, Livet er satt på Vent og Avstand er den nye, Sosiale normen, dukker den plutselig opp; Skjønnheten. I grøftekanten, hos menneskene, på himmelen; der skyene plutselig ligner store fjær som feier over horistonten.

Lyst og lysere

Ja, det er høystemt, folkens. Det er vår og jeg får for lite klemmer, det er sikkert.

Samtidig ser jeg lyst på det. Det blir jo lysere, dag for dag, intet virus kan forandre på det.

Og jeg har sjelden vært mer takknemlig for egen helse.

akershus-festning-bestiges-fjellklatring
Det er bratt, men det går.

Men om jeg blir smittet? Da har sykehusene i alle fall ledig kapasitet, slik tilstanden er nå. Rart at det skulle være så vanskelig å etablere i et av verdens mest ressurssterke land, antydet jeg for min legevenninne.

-Er du klar over hvor mye arbeid det er å holde et menneske i respirator? svarer hun, med den undervisningsstemmen hun får, når det gjelder slike ting.

Sykelig kroppspress

-Pusten er bare begynnelsen. Alle dine kroppsfunksjoner overvåkes av minimum to personer på døgnbasis. Du må snus jevnlig for ikke å få liggesår. Du må næres og tømmes for ekskrementer. Kort sagt; alt kroppen gjør av seg selv, må noen andre gjøre for deg. Og gjennomsnittlig liggetid i respirator er to uker!

Nei, jeg hadde ikke tenkt så mye på det, før jeg leste fredagens levende innføring i dramaet i A-magasinet.

Så nå er jeg dypt takknemlig ikke bare for egen helse, men også de fantastiske helsearbeiderne som er der når den svikter. Og de styresmaktene vi har som sørger for at dette fungerer.

Boidl-fuhr-aksel-lund-svindal-elle-party-2014
Frisk og fin i 2014. Bortestt fra et lett anstrøk av Svindal influensa.

Her må det også være lov å kjenne på den godartede nasjonalfølelsen. Den som gjorde at jeg gråt når jeg hørte Grieg etter lang tid i utlandet og jublet når Aksel Lund Svindal freste først i mål. De er våre!

Så hver morgen når jeg trekker mitt første, bevisste åndedrag, gjør jeg det med andakt i tankene. Det andre trekker jeg enda litt dypere, så brystet hever og senker seg. Og det tredje trekker jeg helt ned i magen

Et for det røde, ett for det hvite, ett for det blå.

2 kommentarer

  • Lars Olaussen

    Du uttrykker det mange av oss føler på en måte som treffer meg godt Bodil. Pandemien ser ikke grensene mellom oss mennesker, bryr seg lite om penger, kanskje binder den oss sammen på et vis og kanskje utvikles vår kollektive empati og vår solidaritet i en positiv retning. Vi vet nå hvor viktige vi er alle og enhver, livet på land og i havet…og kanskje får vi noe positivt ut av vår tids krise. Lars

    • Bodil Fuhr

      Så fint å høre, Lars:) Og ja, jeg velger også å tro at denne «Kollektive justeringen» kan føre til noe bra, selv om det gjør vondt. Det er jo ofte sånn det foregår…

Legg inn en kommentar