vigeland-foto-bodil-fuhr
Hjertesaker

Når mor er borte og Gud lar vente på seg.

Jeg står på verandaen og trekker inn den friske vårluften da jeg hører det første klasket. Et dumpt smell utløst av en mørk kladd, som detter i bakken fra naboens balkong. I tredje etasje!

Der ligger den, urørlig. Den runde dingsen  er på størrelse med en solid Mozzarella ost. Hva kan det være? Og hvem kunne kaste ut noe slikt? Det er ikke et menneske å se.

Men hva i all verden, nå begynner en propell på hver side av kladden å spinne. Den er levende!

Og en og to og tre, så vipper klatten over på siden og står der, på vaklende små fyrstikkben. En andunge!

fikk-ikke-tatt-bilde- av-den-ekte-andungen
Fikk dessverre ikke tatt bilde av den aktuelle hendelsen. Foto: Roksolana Zasiadko

 

Nå kommer andemor frem fra under en parkert bil og begynner å snatre som besatt. Kjefte, kan man si.

Du må bruke vingene, dine mens du er i luften! Ellers slår du deg helseløs når du treffer bakken!

Eller var det kanskje: Nå tar du og hopper, unge ! Ellers lærer du aldri å fly!

De smeller i bakken som tennisballer uten spenst

Nå starter i alle fall et rush av flyveudyktige andunger fra balkongen. Ingen av de små fuglekroppene gjør så mye som et flaks med vingene.

De smeller som tennisballer uten spenst i bakken, men alle tolv (!) kommer seg til hektene og nærmest reinkarnerer foran øynene mine.

Jeg føler meg delaktig i en av naturens virkelig store prøvelser. Som nå er bestått! Andemor har stoppet snatringen og vagger rolig i retning parken med alle ungene trippende i kjølvannet. Lykke!

langt-ned-fra-naboens-balkong
Det er langt ned fra naboens balkong – den i midten.

Jeg skal akkurat til å lukke døren da jeg hører et klask til. Andefamilien er ute av syne, er de borte allerede?

Kanskje like greit, for denne attpåklatten bruker så lang tid på å komme til hektene at jeg tror den er død.

Men det lille nurket gjør til slutt som alle de andre. Vifter med vingene til den vipper over i stående stilling. Og hverken hører eller ser de andre.

Mamma, mamma, hvor er du? Helt borte, tydeligvis.

En kamp på liv og død

Men plutselig, som en gribbe i en cowboyfilm, stuper en svær, svart skjære ned på fortauet. Nå  hakker den truende etter den hjelpeløse ungen som piler under nærmeste bil. Det gjør dessverre skjæren også, men den har ikke rare slingringsmonnet, så babyduck slipper ut i veien. Med skjæren hakk i hel, bokstavelig talt.

Nå er det kamp på liv og død. Andemor har dukket opp fra under en annen bil lenger ned i gaten, men hun går i motsatt retning, vet at hun ikke kan gjøre noe for attpåklatten nå.

denn-andemoren- er hverken-redd-mennesker- eller-biler

Og der kommer en bil kjørende! Med kurs rett mot andungen !

Jeg føler meg nokså hjelpeløs, der jeg står i pysjen i tredje etasje. På den tiden det tar meg å slenge på klær og løpe ned trappene, er dette dramaet over.

Men andemor tar saken! Hun har ikke sviktet sistemann. Nå toger hun ut i veien, så bilen stopper og sjåføren åpner døren! Han svinger opp på fortauet og går mot skjera, som gir seg for overmakten.

Han holder hendene som et trygt bur

Litt mer styr har han med den lille, som naturlig nok er livredd. Men vår helt holder hendene som et trygt bur rundt det flaksende nurket, finner moren, som igjen har gjemt seg under en bil med alle de andre små, og sikrer familiegjenforeningen.

Balkongdrama med guddommelig intervensjon. Fra menneskehånd. Det er vår!

2 kommentarer

Legg inn en kommentar