Når livet gir deg sitroner

Det er alltid rom for forbedringer, mener nå jeg . Ta billedbanneret på denne bloggen – et iphonebilde fra en regntung dag – som tilfeldigvis passet best da jeg lette etter et bilde som var mørkt nok, rolig nok og selvsagt: ga symbolsk mening.

risor_sept16_0916_0065
Noen steder i denne skogen skjer det trolske ting midt på dagen, men passer det som bannerbilde? Nei.

Det passet egentlig perfekt, ved nærmere ettertanke, dette mørke skogsbilde fra min venninne Ragnhilds øy utenfor Risør. Et trigon av en frisk bregne, en halvert sten med krystalltegninger og en mosegrodd stubbe. Hva vil man mer!?

Falske kantareller

Bedre billedkvalitet, selvfølgelig, noe som kunne få frem den kriblende skogbunnen, kanskje til og med plukke noen gyldne kantareller (de popper stadig opp på den øya) og «plante dem om» midt i det gyldne snittet. Det hadde tatt seg ut, det. I tillegg ville det symbolsk illustrere det gullet du kan finne, om du altså leter langt og lenge nok inne i den dype skogen.

risor_sept16_0916_0083
Fortsatt ganske optimistisk, på vei inn i det trolske dypet av øya.

Fordi min gode venninne og nybakte styreleder i Risør kammermusikkfest og hennes venninne Lill Jorunn Larsen – sentral medarbeider samme sted – innser betydningen av forbedringer – ryddet de plass i sin travle timeplan og sto klar til å skysse meg ut i båt etter at jeg i bakrus hadde sust nedover E18 en bilfattig lørdag morgen. En fornøyelse i seg selv! De bilfattige veiene, altså.

risor_sept16_0916_0114
Styreleder og BFF Ragnhild Plesner ledet ekskursjonen med fast hånd.

Bakrusen var mer happy med en kaffe og en cola zero (pluss en ekstra flaske til proviant) hos Stavelins før vi la ut på en frisk båttur til høststengte Lille Furuøy.

Canon kollaps

Vanligvis er jeg en hund etter soldager, men alle med et kamera vet at kl 12 en solklar dag gir de verst tenkelige fotomuligheter. Så da den insisterende middagssolen viste seg å trenge gjennom selv de tetteste skogspartiene på øya, sank forventningene.

risor_sept16_0916_0128

At mitt velbrukte Canon kamera kollapset, gjorde ikke saken bedre. Selv om jeg hadde et Olympus kamera med all verdens finesser i bakhånd..

risor_sept16_0916_0037

Det trolske motivet var og ble overlyst av forbannet solskinn. Under slik strålebehandling sprekker som kjent både troll og trolske stemninger. Dessuten ville det sett tåpelig ut med kantareller utplassert for pyntens skyld. De vokser nemlig ikke i akkurat den typen terreng, påpekte Ragnhild, hun dyrker sin form for perfeksjonisme.

risor_sept16_0916_0106
Så mange kantareller rasker man med seg i farta på Lille Furuøy.

Risørs St Tropez

Men dagen var jo praktfull! Jeg var plutselig på båttur i Risør! Havet var stille og ferdig fotoshoppet knallblått – himmelen like så. Skumsprøyten rundt båten ble bare matchet av følelsen jeg hadde innvendig. Champagne!

img_0918-1

Eller nei, jeg skulle jo kjøre hjem! Så jeg og kelneren på Pir 1, som lå der og vugget salig i solskinnet, ble enig om at et glass øl  fikk holde – perfekt følge til angusburgeren og bakrusen. Det dannede alternativet med hvitvin og blåskjell overlot jeg til kammermusikk-kameratene.

risor_sept16_0916_0150

Og der satt vi og vugget. mens det risørske sensommerliv utspant seg som en svensk barnefilm foran øynene. En intens stund av skjønnhet, velvære og vemod over hvor deilig en norsk sommer kan være.

Zero Coca Cola

Følelsen av å være langt, langt borte ble endelig forseglet på vei ut av den sjarmerende trehusbebyggelsen, før jeg svingte innom Statoil-stasjonen for å fylle bensin.

risor_sept16_0916_0158
Risør en sensommerdag lokker godtfolk ut i gatene. Men noen er stuck i en bensinstasjon.
  • Kunne jeg kanskje også få byttet den nå lunkne, men uåpnede colaen fra Stavelins til en kald?
  • Jeg beklager så mye, sa den hyggelige damen, men det kan jeg ikke av sikkerhetsmessige grunner.
  • ????
  • Nei, det er faktisk mulig å sprøyte inn gift eller sprengstoff i en flaske, selv om korken virker lukket.
  • Men denne flasken kjøpte jeg for bare noen timer siden nede hos Stavelins!?
  • Beklager, det forandrer ikke saken.
  • Du tuller? Det er jo ikke akkurat en flyplass dette her?
  •  Vi har også våre rutiner, forklarte denne bleke nyversjonen av Shelldama. Hun var tydeligvis ikke opptatt av å forbedre produktet sitt; gjøre akkurat de små justeringene som gjør en kunde glad.

Men det skal de ha, folk med stivnakkede prinsipper som alltid holder seg til planen; Det går som regel akkurat slik de hadde tenkt seg.

Og moralen? Når livet gir deg sitroner, kjøp en kald 7up!)

 

Legg inn en kommentar