Med Freddy Silva, på sporet av den spirituelle stenalderen

De varme, gigantiske stenene tar i mot om du lener deg mot dem. Noen av dem har en faktisk utstråling ; da er det bare å rigge seg til. Kjenne etter og liksom bli minnet om hvor fantastisk det er å bebo denne kloden for en stakket stund i tid og rom.

Kanskje få vite noe mer enn mål og vekt og avstand til nærmeste stjerne. Noe magisk som minner om eventyr og absolutt storartethet.

But of Course, spør du Freddy Silva, som har den helt store planen klart for seg. Han forholder seg til supreme beings som var de nærmeste nabo. Disse vesenene som overlevde “syndfloden” i 9703 f. kr. og siden, takket være “spirituell teknologi” forsøkte å gjenoppbygge gudenes tidligere praktverk.

Jepp, det er temmelig høyttravende og skikkelig tvilsomt, sånn vitenskapelig sett. Ref denne ferske artikkelen i Harvard News. (Takk, Karen!).

Men jeg er i Egypt for å la meg gjennomsyre av det hellige, uansett hva som er den rasjonelle forklaringen. Så da kan Harvard ha sin intellektuelle arroganse i fred for en stakket stund.

Ifølge Freddy og gamle tekster, naturligvis, skulle nemlig disse Kraftstasjonene rundt omkring på kloden tjene som selvhjelpsentre for kommende generasjoner.

Og jeg har, når sant skal sies, vært tiltrukket av dem siden jeg var 17 år og bare visste at jeg måtte komme meg til Macchu Picchu.

Så nå er jeg i Egypt og lar meg fascinere av Fred Silvas fantastiske teorier. Han kan  få en liten haug med stein til å vibrere av historisk merverdi med sine fantastiske kunnskaper, som strengt tatt går et godt stykke utenfor min fatteevne.

Can a temple transform a person into an extraordinary being? er et spørsmål som stilles på omslaget til boken hans, The Divine Blueprint: Temples, Power Places, and the Global Plan to Shape the Human Soul.

Det vil jeg selvfølgelig gjerne finne ut av . Og ettersom vi skal besøke nitten hellige steder på denne turen regner jeg med at sjansen for at jeg treffer akkurat mitt power place er til stede. I’m in!

Den eldgamle Sfinxsen

Allerede ved Sfinxen ble jeg, ja nettopp; bergtatt av energien og mystikken som omgir dette mesterverket. Freddys plausible forklaringer om hvordan denne magiske statuen antageligvis er mange tusen år eldre enn de 4.500 årene egyptologer skal ha det til, drar fantasien til sine absolutte ytterkanter. For med dagens astronomiske verktøy kan man konstantere at sfinksen under Løvens tidsalder, sånn rundt 10.000 år før vår tidsregning, kunne se solen rett i øynene under vårjevndøgn.

Hvis statuen faktisk var bygget 2.500 år f.kr. ville de ha bygget den som en tyr, mener Freddy. Ettersom dette var Tyrens tidsalder og dette dyret vitterlig ble dyrket mange steder på kloden på denne tiden.

Pussig, ikke sant?

Men tilfeldighetene er mange, mange flere. Og for Freddy S handler det mye om å formidle logikken i det mirakuløse. Som for eksempel det faktum at den minste av de tre pyramidene på Giza-platået har noen usedvanlig  store stener i bunnen. OG jo større stenene er, jo eldre er de, ifølge Silva.

Ett er nemlig helt sikkert; de hellige stedene vi ser i dag, ble bygget på toppen av andre hellige steder, osv osv. Helst opptil 13 ganger for å få et “absolutt hellig” stempel, ifølge de gamle skriftene.

Sånn passe hellig er godt nok for meg. Føler meg i grunnen ganske andektig allerede på den femte av disse 12 dagene. Vi har lagt de sensasjonelle pyramidene rundt Kairo bak oss.

Abydus tempelet venter i Sohag.