Magisk, tragisk og naiv vulgært Murakami-show
Det er som å havne i et slags Disneyland på LSD. Først er bare alt fantastisk, så kommer badtrippen smygende. Slik føles det der jeg står i en slags psykedelisk andakt (på pressekonferanse!) og heldigvis kan spørre kunstneren selv; hvordan skal jeg fatte dette? Utover den vanvittige estetikken og det intrikate håndverket som er så avansert at det truer med å bli likegyldig?(Det siste bare tenkte jeg).
-Det er som en bevegelse, uten begynnelse eller slutt. Noe du ikke kan ramme inn. Og det mest tidkrevende, sier Takishi Murakami og strekker armene utover sitt 30 meter lange maleri på Astrup Fearnley museet, er å tenke ut hva det skal inneholde. Det kan ta årevis. Og akkurat dette bildet: Fire år og 40 mennesker i arbeid.
Murakami og Vuitton
I tillegg til en skapende kraft av de helt sjeldne, er den japanske megakunstneren også en dyktig forretningsmann. Hans glade blomsterunivers er reprodusert hos både Louis Vuitton og kosmetikkgiganten Shu Uemura. Og i hans Factory i New York produseres forhåndsbestilte bilder så store og så intrikate i både utførelse og komposisjon at de søkkrike kunstsamlerne blir utålmodige.
Men de får bare vente, for en ting er størrelsen på arbeidene til denne Mesteren; rent konseptuelt tegner han også de helt store linjene; fra den middelalderske, japanske malertradisjonen, til science fiction animasjon og tegneserieunivers.
Sammenlignes med Warhol og Koons
I likhet med Andy Warhol, Damian Hirst og Jeff Koons er han en megastjerne innen popkunsten. Men i motsetning til de andre, skaper han sitt eget univers, trekker historiske linjer og kobler de forskjellige nivåene i kunsten «med en sjelden fortellerkraft», for å sitere redaktør Sissel Lillebostad i kunsttidsskriftet Numer.
Før du synker inn i «den religiøse perioden» i hovedsalen, kan det være en tanke å gå opp i annen etasje, der Murakamis røtter i den japanske Nihunga-tradisjonen ( han har en doktorgrad i emnet) belyses i ett rom, i sterk kontrast til hans tolkninger av den popkulturelle, japanske manga kulturen.
For meg går disse dekorative og naive inntrykkene opp i en høyere enhet i hovedsalen, der alle arbeidene er gjort etter tsunamien og påfølgende atomkraftulykke i Fukushima i 2011.
Og jeg kan godt innrømme det; første gang jeg stiftet kjennskap til Murakamis arbeider var i 2012 da denne pinup- skulpturen møtte meg under åpningen av det nye Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen. Japans Jeff Koons, lissom. How original. Jeg tok en selfie med Jeff Koons , som var på åpningen, og glemte hele Murakami.
25 meter maleri i LA
Til jeg kom på åpningen av The Broad Museum i Los Angeles, sammen med min venninne Janne Kindberg. Der ble jeg bergtatt «The land of the Dead, stepping on the tail of a rainbow» – et 25 meter langt maleri over tre vegger fra hans såkalte religiøse periode. Siden har jeg fått et noe bedre grep om hans storhet.
Med denne utstillingen kan grepet stramme seg til. Transformasjon, vil Astrup Fearnleys direktør Gunnar Kvaran kalt det, han er med god grunn utrolig stolt over at hans galleri, som Skandinavias første, viser den store kunstneren i et såpass bredt format.
Lag på lag med kunnskap
-Denne utstillingen har utviklet seg til noe mer enn seg selv. Det er mange lag med kunnskap her. Jeg håper dere vil bruke mer enn 30 minutter på den, sier Murakami, selv et gledestrålende kunstverk med plysjkrone og brodert dress.
Skal bli, Mr Murakami. Jeg har allerede bestemt meg for å gå på museets forelesning om Buddhist Art en torsdag kl 18.
Men først skal jeg suge inn gleden, glæmmen, den dype tragedien, men først og fremst den lysende energien i kampen mellom det gode, det onde og det vidunderlig vulgære.