Må vi ha dette englemaset året rundt!?

Jeg har lenge irritert meg over den stadig fremskutte julen.

Allerede i oktober spottet jeg englepynt på IKEA og julelys i gatene. Så uromantisk! Så kommersielt og rent ut ukristelig for en adventsromantiker som meg. Det er i førjulstiden at mørket kjennes lunt, lysene varme og rødvinen fløyelsmyk. Englene kommer liksom ikke til sin rett før etter første desember, har jeg tenkt.

Pusepene engler i posten

Helt inntil for noen dager siden, da jeg sliten og småsur sjekket postkassen for regninger. Sammen med regningene lå en plastpose med noe stoffgreier og et kort på innsiden. Uten porto. Noen hadde bare lagt den der.

Kreativ markedsføring, tenke jeg. Hva blir det neste? Håndleverte, hjemmelagde teposer av økologisk papir?

Men jeg åpnet jo plastposen. Og oppdaget til min store overraskelse tre aldeles forseggjort engler. Brokadekjolen, sølv-vingene i skinn og hodene av hvit fløyel var nydelig nestet sammen med små sting rundt de runde og trekantede pappbitene.

Noen har gjort seg uendelig umake med dette. Så håndlagede, så vakre og så kule er disse englene at jeg skammer meg litt over mine nedlatende tanker om kreativ markedsføring.

Jeg elsker disse englene! De kan dekorere hele juletreet, om jeg kommer så langt at jeg faktisk kjøper ett og holder ut med alt granbaret til langt uti januar. Jeg er solgt! Eller snarere; dette kjøper jeg!

Men kortet? Det fulgte jo et kort med. Et lite, hjemmelaget kort det også, med foto av et italiensk maleri av renessansetypen, bare med adskillig lysere koloritt. Hyggelig ser de også ut til å ha det, denne gjengen på 6-7 mennesker som svever på en sky, bare iført noen flagrende lendekleder. Her er menneskelige relasjoner i full aksjon; fra romantisk pardannelse, til sjalusi, vennskap og pleie av syke. Alt i forkant av en glasstvunnet lysekrone fra Murano. Italiensk hyperestetikk der, altså.

Og på baksiden, med ledig, kjapp håndskrift :

Hei Bodil,

tenkte på deg mens jeg var på jobb i helgen 🙂

Det var stille på nødnett, så jeg sydde noen engler.

Tenkte du trengte noen.

Klem fra Marianne

Marianne! Styreleder i gården jeg bor, et ganske nytt og ikke så nært bekjentskap. Men vi er liksom blitt bråkjent, ettersom mine sorger ad baderomsoppussing med påfølgende nabotrøbbel  har kommet henne for øre. Man skifter ikke ut soilrør i et vakuum, for å si det sånn.

Man pusser ikke opp et bad uten å bli innmari stresset heller, så denne Marianne har liksom blitt kjent med unplugged utgaven av Bodil. Den tidvis redde, sinte, bekymrede utgaven.

Skadeskutte gangstere og oppkuttede jenter er hverdagskost

Så hva gjør hun, denne operasjonssykepleieren, som til daglig håndterer alt fra skadeskutte gangstere med pistol på baklomma til oppkuttede jenter som rømmer fra sin egen familie?

Hun syr engler innimellom slagene. Engler til sine nære og kjære, sikkert. Men også til dem som kan trenge dem. For eksempel sånne heldiggriser som meg.

Takk, Marianne. Med disse badeenglene på lomma kan adventstiden vare hele året for meg.

De matcher til og med kalkflisene!