kaffe-costadelsol-mijas-bodil-fuhr

Livet er bedre med kaffe!

Du kjenner følelsen. Morgenen har brutt seg inn i den blide drømmen. Vekkerklokken skriker mens du langsomt baner deg vei mot den januarmørke Virkeligheten Bare en ting er sikkert; etter en kopp kaffe vil alt bli bedre.

Og det er ikke bare noe vi kaffoholikere vet, det er rene, skjære fakta. Livet er bedre med kaffe! Eller et balansert dopaminnivå, for å være presis.

Så bra at professor i Nevrobiologi ved Stanford, Ron Huberman, har viet fenomenet et to timers langt foredrag på sin podcast, The Huberman Lab .

Det handler om dopamin, altså virkestoffet som aktiveres av den ettertraktede kaffen, blant mye annet.

Valuta for suksess

I motsetning til andre, sentralnervestimulerende saker som sjokolade og sigaretter, for eksempel, har koffeinet en særlig evne utover den midlertidige nytelsen.

bodil-fuhr-kaffe
Om litt er kaffen heldigvis klar 🙂

Forklaringen er komplisert, naturligvis. Og siden budskapet utgår fra en professor ved Stanford University, er den brolagt med grundige testforsøk.

Nøkkelordet er dopamin, en valuta du kan måle suksess og tilfredshet etter, ifølge professoren. Dopaminet får oss til å føle oss bra. Og vi mennesker, nytelsesessyke som vi er, vil ha mer, mer! Og den gode følelsen skal vare så lenge som mulig!

Det som går opp…

Problemet er bare, at jo mer dette molekylet settes i arbeid,  jo mindre virksom blir virkningen – over tid. For dopaminet virker på to nivåer: et jevnt  basisnivå, som gjør at vi føler oss bra nok – samt mer eller mindre kraftige oppturer – som utløses når vi stimuleres av alt fra kaffe til trening og musikk . Bare noe av det som stimulerer dopaminet – og dermed også økt følelse av både velvære, energi og tiltakslyst.

too-much-coffee-bodil-fuhr-dopamine-level-too-high
Mye vil ha mer – ikke mindre…

Det kommer en nedtur, naturligvis, det kan vi leve med etter oppturen. Verre er det at nevnte basisnivå av dopamin synker litt for hver toppfølelse. Har man litt for mange av dem på rad, kan man rett og slett risikere å føle seg «helt på bånn».

Dette forklarer januar-bluesen, som visstnok rammer mange mennesker. For hvem sparte vel på konfekten i desember?

Et kronisk sug

Er dopamin-nivået lavt, kan du spise så mye sjokolade du vil; vintermånedene vil uansett oppleves som  iskalde, såpeglatte og regningspekkede. Ikke bare den opplevelsesmessige kontrasten, men den faktiske utarmingen av dopamin-nivået, har satt seg som et kronisk sug i toalettet, som tilsynelatende ikke vil fylle opp vannstanden igjen. Livet suger.

kaffe-palmesus-sukker
Palmesus til tross – livet suger

Løsningen er enkel, ubehagelig og veldig gammeldags. Man må ta det gode med det onde, het det før. Intermittent fasting kalles det nå. Med andre ord; man må ta en pause fra den ustoppelige stimuleringen et moderne menneske har for vane å bedrive. Kanskje kjede seg. Kjenne litt på en vond følelse. Gjøre unna den lite tiltalende arbeidsoppgaven. Slik vil vannstanden, eller dopaminnivået langsomt restabilisere seg.

Bærekraftig lykke

Og den gode nyheten? Kaffen kan være vår trofaste følgesvenn hele veien gjennom!

Denne mirakeldrikken piffer deg ikke bare opp der og da, de aromatiske bønnene lager også nye dyser for dopaminkikket neste gang det dukker opp. Velværet sprer seg over et større område og basisnivået av dopamin blir ikke så utsatt. Du blir i stand til å oppleve mer bærekraftig lykke! Sjekk ut podcasten selv, for å sikre at jeg ikke er for optimistisk her.

Det er tross alt februar!

 

Saken er tidligere publisert på obm.no

Legg igjen en kommentar