Lett stressende morgenvisitt i Sultanens Palass

Hva i all verden skal jeg ha på meg?!? Hjemme hos en Sultan, liksom? Jeg kan i alle fall ikke ha Jeans, men det jeg har med av skjørt og kjoler går over kneet! Og T-skjorten som passer til det sorte skjørtet har bilde av en Hindu-Gud! Krise!

Sender en desperat melding til Kristin, som svarer når jeg sitter klar med knekort skjørt i resepsjonen. Bukser er ok.

Det jeg trodde var sultanens private palass, er nemlig bare en av gjestehusene hans! Eller rettere sagt to. Balanserte funkisvillaer i to etasjer, med lys som driver inn på uventede steder og skaper de perfekte forhold for en microdel av Barjeel Art Foundation – en av de største kunstsamlingene i Midt Østen.

En kunstnerbolig for Sultanens favoritter

To av Kristin Hjellegjerdes kunstnere er representert her, en av dem bor her i anledning Art Dubai. Skulptøren Athar og familien hans er nære venner av Sultan Sooud Al Quassemi.

I tillegg til sin business og kunstmesen-virksomhet i Barjeel, er Sultan en vektig stemme fra Midt Østen. Han oversatte tweets fra den arabiske våren i rekordfart og  gir like gjerne kommentarer til vestlige media om Midt Østen, som støtte til kunstnere han tror på. Fyren er både rik, kultivert og engasjert. Og bare tilstede i form av sin kunstsamling. Men det er betagende nok.

Jeg vil ingen andre steder. Hele huset utsondrer det optimale av arkitektur, kunst og design fra hele verden.

Dawit, denne edle sjelen fra Etiopia, som har vokst opp med geiter og høner i stuen, er stolt over å henge på hedersplass i den ene storstuen. I like it, sier han , på sitt kule reggaevis. Han vil helst bare hjem og male mer, når han ser så mye inspirerende kunst.

Hva gjør en svart mann i jeans på luksushotell?

Dessuten er han lei av å bli stoppet i hotellresepsjonen, der de lurer på hva en svart mann i jeans har der å gjøre. Han, som kommer fra en stolt krigernasjon, den eneste i Afrika som ikke lot seg kolonisere, som maler monumentale bilder om kulturell identitet og hvordan moderne liv ødelegger kulturarven, finner det temmelig ubehagelig.

-Vi må ikke glemme at vi er her som resultatet av en prosess. Det er viktig å diskutere vår historie, ikke miste kontakten med den, sier Dawit , som blant annet legger inn gamle dokumenter på Amaharic i bildene sine – språket som hverken er arabisk eller afrikansk og som bare Etiopere snakker.

Iraks ødeleggelser vs Italias skjønnhet

Athar Jaber, professor i skulptur ved the Royal Academy of Arts i Antwerpen, verner om sin historie på langt mer dramatisk vis. Han er oppvokst i Roma i en kunstnerfamilie fra Irak,  i sine arbeider forener han Iraks lidelser og konflikter med en ustoppelige søken etter skjønnhet i Italia.

-Jeg utforsker kontrastene mellom skjønnhet og vold, forklarer Athar og viser oss den grå stripen av en åre  i Carrera-marmoren, som ikke har latt seg bryte ned av syren han utsetter sitt perfekt skulpturerte hode for.

En måte å akseptere døden på

-Nei, nei, det er ikke pessimistisk, det er en observasjon! og for meg en måte å akseptere død og forfall på. Bare slik kan jeg hengi meg til livet, sier 35 år gamle Athar.

Klokt og vakkert fra en bemerkelsesverdig skulptør, som hugger og sliper seg inn i nådeløs marmor, rolig og systematisk , uke etter uke. Til resultatet er perfekt etter alle skjønnhetens idealer, og han kan finne en nyskapende måte å ødelegge den på.

I morgen blir det bukser for meg. Og Hindu t-skjorte. Den er litt sånn demonisk inspirert i all sin skjønnhet. For beskyttelse. Så jeg kan hengi meg til Livet.