Hjertesaker

Langsom journalistikk mot velduftende solnedgang

Anja Rygh kler provence-åkeren som bidro til stemningen på Kolonialen en kald mars-morgen.

Jeg ankommer L’Occitanes pressefrokost på Kolonialen. Blitzen lyser opp mitt morgentrette ansikt med rosa nese på, jeg har gått fort i kulda. Men nå skal det heldigvis handle om varme solnedganger i Provence.

Vi, altså et tyvetalls journalister og bloggere, skal nemlig presenteres for en duft som er like forfriskende som den er søt, sies det, L’Occitanes nye duft; Terre de Lumiere.

Se for deg sommeren i Provence

I dette duftlandskapet er det ikke ende på honning, lavendel, mandler og timotei. Det er så du kan se for deg lysende åkre av valmuer, mimosa og margeuritter.

terre-de-lumiere
Påskegult og lekkert før honning og creme fraiche smørbrødene kommer på bordet.

Ja, L’Occitanes markedssjef Anja Rygh tegner et bilde av denne duften som får den til å ligne en gudegave til kvinnen. Det er nemlig i denne gyldne timen før solnedgang at jorden er på sitt varmeste og duftene på sitt mest mangfoldige, før mørket skjærer gjennom med forfriskende kjølighet.

Alt dette er etter sigende samlet i den lysegule flasken med den flammelignede capsen på toppen.

Sporbare ingredienser!

-Og absolutt alle ingredienser er sporbare, lover Anja Rygh. Jeg snur meg som et spørsmålstegn mot Anja Stang (alle heter Anja her) , som ønsker velkommen til sin verden, nærmere bestemt bloggen Green House der hun er gartner. Hun må dessuten løpe til et møte med damene bak Fashion Revolution, en gjeng idealistiske pionerer som nettopp er opptatt av grønn estetikk.

Anja Stang og Anga Rygh tenker henholdsvis grønt og honningfarget.

Selv har jeg for øyeblikket mer enn nok med å dra inn hele Provence bare med nesen, så jeg  går ned på kne for å kjenne duften av hver enkelt ingrediens. Fra å «åpne pikant og aromatisk vil nemlig Terre de Lumiere uforventet smelte inn i et hjerte av gourmand-noter » heter det i pressemeldingen.

Du blir til å spise opp

Du verden, her skal man altså i prinsippet bli til å spise opp, før duften lander i noen «sensuelle bunnnoter av hvit musk og akaciablomst». Blant annet.

Da er det uansett gode minner å kose seg med for den som husker  80-tallets Provence-mani med sennepsgule kjøkken, provencemønstrede gardiner, grytekluter og couvertbrikker, samt tunge og ekstremt miljøuvennlige musk-parfymer .

Det er omtrent to av oss, som tar oss god tid til denne retro-reisen; mens alle de andre instagrammer, snapper, legger på en passende tekst og svusj, så har de kvittert for gratis frokost og goodiebag.

Mer snakk, mindre honning

Nå venter ristet brød dynket  i lynghonning og creme fraiche og trivelig venninneprat på dem.

Mens jeg, med min slow journalism, må høre litt mer med Anja Rygh om hva hun faktisk mente med at seks av parfymens ingredienser var merket med  «Orpur»?

dansk-tinnve-loccitane
Tindved både ser ut og smaker litt som multer. Men den er mye sunnere. Dessuten er det honningfarget og passer godt til anledningen.

Jo, det er ganske enkelt naturlige ingredienser av en slik kvalitet at de velges ut av en duftkomite en gang i året og skilles ut som toppkvalitet fra resten av avlingen, omtrent slik man gjør deg med premier cru i vinverdenen.

For natur er ikke bare natur, den bør helst være orpur også.

Legg inn en kommentar