Hvordan komme unna med rosa romantikk etter klimakteriet

Uskyldsblå, sier vi. Det har vel noe med et uskyldig blått blikk å gjøre. Men hva med rosa? Den rødhvite fargen som favoriseres av alle småpiker og ligger som et slør over virkeligheten når vi er forelsket?

Mer uskyldig og virkelighetsfjernt enn det blir det ikke. Ikke nettopp signaturfargen for voksne mødre med opptil flere vinternetter bak seg. Plusser du på med romantiske volanger, en annen vesentlig trend denne våren, er det game over kan man tenke seg.

Voksen femininitet

Men rosa er selve signaturfargen denne våren, da. Og volanger er feminine, tidvis på en voksen måte.

Så vi stikker til Zara, stedet der jeg har kjøpt noen av mine fineste bluser. Og ganske riktig; der finner vi en babyrosa bluse, med en eneste stor volang over brystet. Denn må jo funke!

Og ja, det gjør den, faktisk. Både fargen og fasongen er kledelig. Men babyrosa? Kanskje i Los Angeles, der lyset gir meg en helt annen apetitt på farger. Men ikke her, i dette gråbrune landet der solskinn er mangelvare.

Men rosa er visstnok en farge som kler gamle damer. På det amerikanske 60-tallet , hadde enhver matrone med respekt for seg selv lilla hår og gammelrosa bluse. Det siste indikerer at man putter ganske mye svart i den friske rosefargen, så den ser litt grå, og ja, gammel ut.

Gammelrosa? Neitakk!

Det var derfor med et snev av selvforakt jeg noterte at den sinnsykt dyre silkeblusen fra Chloe på coverbildet (10.000 kroner!) kledde meg usedvanlig godt. Jeg vil ikke kle gammelrosa.

Men det er den sorte liningen som gjør det, understreket min venninne. Og de dyprøde blomstene . De skal vi komme tilbake til, her handler det om det dyprøde og sorte. Farger med såpass mye karakter at jeg ser ut som meg selv, til tross for blomstene og rosafargen.

Men prisen er pinlig høy. Dessuten har jeg jo hjemme, når jeg tenker meg om, en ganske fin Christian Lacroix- bluse med volanger jeg kjøpte på 70 prosent salg i Buenos Aires. Den var knallrosa, men så billig i forhold til den opprinnelige prisen at jeg hoppet over det faktum at jeg hverken liker eller kler knallrosa.

Men en pakke Dylon og en kvart kilo salt senere, er den flortynne bomullsblusen blitt svart. Unntatt på sømmene som kanter volangene. Helt perfekt!

Borte bra, men hjemme best

Nå kan jeg, passe diskret og ganske voksent, gå våren i møte med en rimelig, rosakantet designerbluse.

Og moralen? Deponer alltid! Etter alle disse årene har du kanskje et bedre alternativ hjemme. Noen fordeler skal vi drevne damene ha.