Ja, unnskyld blomsterspråket,  men det er faktisk omtrent slik jeg opplevde utspørringen av «hasjbaron» Cappelen, da jeg for første gang i mitt liv entret Oslo Tinghus for å overvære en rettssak.

Tidenes kuleste politimann?

Myrdet Veronica Orderud sin svigerfamilie? Har David Toska gjemt unna penger?

Det får være som det er. Jeg har alltid tenkt at kriminelle, de tar Politi og Rettsvesen seg av.

Men Eirik Jensen? Er han tidenes kuleste norske politimann; med en sjelden omsorg for rusmisbrukere ? Eller en sivil spaner som er blitt så fargelagt av sin kriminelle omgangskrets at han, nesten umerkelig, ble litt sånn selv?

Det spørsmålet innebærer et psykologisk drama jeg er villig til å gi min fulle oppmerksomhet.

En glassvegg fra Eirik Jensen

Så torsdag tok jeg fatt i den gigantiske teakdøren inn til Oslo Tinghus og stilet mot sal 250 i annen etasje. Jeg må legitimere meg i «flyplasskontrollen» men her er det åpent for gud og hvermann så lenge det er plass nok. Og det er det.

Jeg får faktisk plass helt inn til glassveggen som skiller meg fra ryggen til Eirik Jensen. Han sitter med en kronisk resignert tipp på nakken frem til lunch, da hans stjerneadvokat John Christian Elden, endelig retter skyts mot Gjermund Cappelen, den såkalte hasjbaronen som, blant mye annet, har beskyldt en politimann for korrupsjon.

Baronen blir Jeppe over natten

Jeg har aldri skjønt hvorfor man gir kriminelle adelstitler, men denne baronen  har i alle fall våknet opp i sin egen seng og blitt Jeppe over natten.

Så ille, føltes det, å bli arrestert midt på natten, i sin egen seng, at han måtte lyve til både politi og dommer i ukevis etterpå for å slippe ut av varetekt så fort som mulig. Nødverge, kalte han det, der han satt, inntil videre rakrygget.

Cappelen får  kjørt seg

-Er du en lystløgner, Gjermund Cappelen, åpner Elden sitt forhør. Så rett på sak at folk gaper.

Ja, jeg også, bevares, vi snur oss mot hverandre; smiler, nikker og  hånflirer. Endelig får Cappelen kjørt seg! Han må innrømme at hans innledende forklaringer til politiet er bare tull og tøys!

Ja, nettopp, Løgner!

Den selvfornøyde gangsteren hviler hodet mer og mer i hendene ettersom Elden, med lekende presisjon, arresterer ham mentalt og påpeker den ene usannheten/frie fantasien etter den andre i tidligere avhør.

Endelig!

Aktoratet våkner, kommer med noen matte protester.  Men hva hjelper det, vi har jo forstått at Politiet har latt seg lure trill rundt av denne mannen. Han er jo gjennomført upålitelig, han lyver og dikter så Peer Gynt blekner.

Liksom-sannheter gjelds ikke

Og så skal han få retten til å tro at han nå, liksom snakker sant? Når han velger å selge ut en mangeårig venn, som har hjulpet ham på hans mest sårbare, men som ikke bruker torpedoer på folk og derfor ikke er så farlig å tyste på?

Strikkepinnene klirrer iltert fra sidekvinnen som også er her «bare for interessen sin skyld».

Ta han!

Åh, han er så lekende elegant, denne Elden! Dette er underholdning. Det er brød og sirkus koblet med spott og spe.

Godt vi ikke spytter og sparker

For sitter vi ikke her og godter oss over den selvgode gangsteren som plukkes fra hverandre med snappy replikker og nitidig juss? Som uansett realitetene har solgt ut en kamerat/samarbeidspartner for å slippe billigere unna selv?

Joda, vi er så rørende enige, vi drøyt 50 «publikummere»  i sal 250. Godt vi ikke er enda flere. At vi ikke kan komme med fyrop, eller enda verre; spytte og sparke.

Ble litt ulovlig selv, jeg

Vi kan ikke ta bilder engang.  Jeg prøvde meg naturligvis, en blogger må jo ha bilde av seg selv på åstedet, men ikke i Oslo Tingrett, nei.

Etter pausen gjorde dommeren  oppmerksom på at noen hadde tatt bilder, at dette var ulovlig og straffbart med bøter.

Oops! Der var vi plutselig på kant med lovens lange arm selv. Det var fort gjort. Og jeg har bare tilbragt noen timer i nærvær av Gjermund Cappelen.