Kall den Englemarken! Eller Himmeljorden, om du vil

Allerede ved avkjørsel til riksvei 165 mot Bullarbygden, får vi denne Englemark-følelsen. Det bølgende landskapet , (selv veien går i bølger!) den plutselige idyllen, langt der inne over himmeljordene.

Du nekter å tro det er en vei der, men kjør ned mellom låven og stallen rett etter paddocken, så ender du nede hos meg, smser min venninne, som er svært presis av seg. Heldigvis!

Jeg gjør som hun sier, ender opp på en lang kjerrevei med gresstuster i midten, uten hus i sikte og tenker; bor hun neddi her, så er det langt over toppen!

Men der står hun, fru Kjær – foran et eiketre som må ha huset heksedans under st hansfeiringen for femhundre år siden – så stort er det.

Ingen gjenboere her, nei!

Dette er tuntreet, skal det vise seg. For der dukker to røde små hus opp som enslige fluesopp , nærmest i strandkanten av Bullaren, en lang tarm av en innsjø, som av en eller annen merkverdig grunn ikke har andre små stuer ned mot sjøen enn denne.

Jeg er fremme. På et sted som parkerer deg, vugger deg i søvn og vekker deg opp så du kan tusle rundt og vanne vildrosor och blåsippor, som selvfølgelig er plantet i passende stenbed rundt lunden den grøna.

Nærmeste nabo er en hestehage, og som om ikke idyllen nå var komplett, galopperer plutselig et kobbel hester ned mot stranden for å drikke av det søte vannet.

Overjordisk hest

Lyden av trampende, mild torden  jorder deg enda mer, men dette er jo änglamarken, eller himmeljorden, om du vil, og ganske riktig ; litt hinsides flokken, dilter en overjordisk hvit hest, nesten som et spøkelse ser den ut, selv i strålende middagslys.

«Robban» er 28 år, radmager og bare dager fra døden, skal vi tro statistikken. Men han er fortsatt i tjeneste blant de 30 andre hestene på Rideskolen , som ligger som en gigantisk hestesko rundt fru Kjærs lille torp.

Rideskole idyll

Hit strømmer det på med hvinende glade piker i 11-års-alderen hele sommeren, de plukker lindblommor och kamomill og sier hejj når vi går forbi. Låt barnen dansa som änglar kring løn och alm. Her er alle i en utvidet familie .

Familie er også grunnen til at fru Kjær endte opp med dette Paradiset som sekundærbolig. Hennes sønn og hans venn lot seg friste til å kjøpe den gamle folkeskolen i bygda for noen år siden.

Basseng på låven

Veldig mye oppussing og et innendørs svømmebasseng senere, ble så denne lille strandtomten ledig. og altså fru Kjær innlemmet i boligbyggelaget Englamarken, om man kan si det slik.

Men det ville jo ikke være et skikkelig Paradis om det ikke også fantes en slange. I dette tilfelle en usedvanlig blodtørstig klegg. Det har gått 48 timer når jeg skriver dette, og fortsatt svir begge legger og føtter av røde stikk jeg ikke må klø på.

En uforglemmelig idyll, med andre ord.