Kule Turer

En kaffe med Kari og mer Kultur 2.0

Se! En kamel! utbryter Hedwig.

Vi har omsider fått servert den organiske mueslien med ciafrø på hotellets glutenfrie lowkcal restaurant. Og jammen, bortenfor morgengjestene med verandalepper og anorektiske overarmer , hviler en kamel  i skyggen av et palmetre. Rett bak klasker en tennisball frem og tilbake. Frem og tilbake.

Akkurat passe Dubai, kan du si, men jeg begynner å lengte etter noe autentisk. En ruin, et marked, hva som helst – unntatt en ørkenvandring. Jeg har vært i Tunis og fått min dose av kamelridning inn i glovarm dagørken med overnatting i iskalde leirhuler.

Ta meg 100 år + tilbake

Men jeg syns liksom ikke det urgamle, blålysende skjelettet på Dubai Mall ga meg fortidsusen heller. Jeg er fornøyd med mimring sånn 100 år + tilbake i tid, så jeg bestemmer meg for å oppsøke Det historiske Dubai via  en Metro-tur, for å komme litt i kontakt med lokalbefolkningen.

dubai-metro-women-only
De færreste kvinnene er tildekket i Dubai, men mange foretrekker egne t-bane-vogner.

Ettersom Dubais befolkning består av 85 prosent innvandrere, kan det like gjerne bety to hyggelige arkitekter fra Pakistan; som en markedsfører fra India; Anita har akkurat mistet jobben– (ikke uvanlig blant fremmedarbeidere her, som brukes og kastes etter behov)  og skal til Hindu-tempelet for å be gudene om hjelp. Jeg blir med henne.

Endelig tegn til folkeliv!

Og endelig! etter diverse kvartaler med lave noksagthus fra 60-70-tallet og en ganske nybygget moske, kommer vi inn i noen trange smug som dufter av røkelse, myrra og friske blomster. Hit kommer Dubais anselige Hindu- populasjon hver lørdag for å blidgjøre sine guder. Men det er altså mer New Delhi enn Dubai.

hindu-temple-dubai
Anita kjøper offergaver til gudene før besøket i Hindu-tempelet.

Anita og jeg står først i den lange køen; utstyrt med offergaver, barbent på den iskalde brostenen , da vi får vite at tempelet åpner om en halvtimes tid. Iskalde føtter en halvtimes tid?! Nei takk.

Nomader bygger ikke byer

Jeg velger et besøk i Dubai Museum i stedet. Og der, spaserende fra monter til monter med voksdukker som handler, dykker og banker messing, demrer det omsider for meg; Dubai var jo bare en gammel fiskerlandby omgitt av beduiner! De bor som kjent i telt. Og Romerne kom aldri lenger øst enn til Konstantinopel.

the-creek-dubai-dhow
Dette elveleiet kan man krysse i en tradisjonell dhow, men marked frister ikke akkurat nå.

Jeg hadde egentlig tenkt meg videre, over elven i en gammel dhow-båt til krydder- og gull-markedet på den andre siden. Men gull har jeg sett nok av på Art Dubai og krydder jeg kjøper på eksotiske steder, ender alltid opp innerst i skapet hjemme.

old-buildings-dubai
Smugene er jo sjarmerende, selv om bygningene er fra 70-tallet.

Dessuten har jeg har mistet troen på det gamle Dubai, som bortsett fra museet og fortet består av nedslitte bygninger med en buegang her og der fra 60 og 70-tallet

kari-jaquesson-dubai
Kari Jaquesson – klar for en uke med trim-sjø-og storbyferie i Dubai-

-Det er jo en av de bra tingene med Dubai, at de i alle fall ikke har revet ned fantastisk arkitektur for å bygge nytt, sier Kari Jaquesson, som vi takket være Facebook har spottet på nabohotellet! Ganske morsom tilfeldighet, ettersom jeg på min siste eksotiske tur var gjest hos nevøen til hennes eks-mann i Gambia.

Og Kari, dette herlig positive og engasjerte mennesket, som av en eller annen grunn ble castet som bitchen i kjendis-Farmen, har ingen problemer med å forklare hvorfor alle plutselig skal til Dubai.

Det er varmt,  trygt, ikke for langt unna og akkurat innenfor smertegrensen på lengde av flyreise og jetlag. Dessuten får du kombinasjonen av strand og kultur. Kultur 2.0 altså.

Noen ganger med en kamel på kjøpet.

Legg inn en kommentar