Ingenting i veien med dette klasserommet

Jeg sitter med en minigitar i hendene og forsøker å krøkke fingerne i en G7-akkord.

-Hold den som en baby, instruerer Sam, en godslig utseende mann med nedoverbart og kulemage under t-skjorten med palmetrær på.

Aloha på ukulelevis

I løpet av en time får han fire helt uvitende turister med på notene, så og si. Mens regnet trommer utenfor, synger vi en hyldest til havet og fjellene på TheBig Island, der jeg i anledning et yogakurs har slått leir på Kalani, et gigantisk retreat center med særlig takhøyde for  å være akkurat den du føler for å være.

Jeg har tre uker med 10 timers daglig yoga undervisning foran meg, men akkurat nå føler jeg for å være en ukulelespillende idiot av en turist som synger i vei på hawwaiisk !

O Kalapana kai leo nui,- it is Kalapana, the great voiced sea, synger vi etter arket vi  har fått av Sam.

Lavaen renner fortsatt ut i havet

Slik får vi en umiddelbar følelse av denne blodferske øygruppen midt i Stillehavet, der lavaen fortsatt renner uti havet og danner nytt land, mens skilpaddene svømmer på hundredeogfjerde året i en lagune i nærheten.

Og jøss , som jeg lander. Etter tilsammen 16 timers flytur, klikker jeg liksom på plass på denne øya med de vennlige, smilende menneskene.

Og på Kalani resort, der jeg skal bo, er hippieviben så gjennomført at selv villgriser, små øgler og en og annen rotte, vandrer fredelig rundt på eiendommen uten at noen tar særlig notis av det. Bortsett fra oss nyankomne, selvfølgelig.

Kakerlakker fra taket ? Neitakk!

Men etterhvert som den vakre regnskogen og det insisterende regnet omslutter oss, tar også vi i yogagruppen dyrelivet med knusende ro. Ja, bortsett fra mine to nabo-venninner, Megan og Sammy, som har kakerlakker ramlende ned fra taket i utide, og til slutt må omplasseres etter diverse edderkopp-mareritt, både virkelige og uvirkelige.

Så langt inn i første uken har jeg selv mest problemer med regnet; så intenst og gjennomtrengende at yogainstruktøren må bruke mikrofon for å overdøve trommingen på taket.

Yoga teacher training hawaii

Når du drar på et tre ukers intenst yoga teacher training program på Hawaii , regner du med  omtrent 30 graders varme og masse sol. Selv om YR insisterer på 19 grader og bøtte på bøtte med regn i dagesvis.

Så jeg pakket shorts, kjoler  og fluffy bluser  og en liten genser eller to for kjølige kvelder, pluss lommelykt, yogamatte og vannflaske, klokkeklar for en lifechanging experience.

Og det er jo lifechanging nok å snu døgnet trill rundt; stå opp klokken 5.45, og stille seg i kø med tannpasta klar på børsten så du rekker en kattevask og en kopp kaffe før du strekker deg ut i morgenmeditasjon. En time før frokost!

Dagen er så organisert at alle mennesker utenfor yogaklassen du har joinet, blir som fremmede på en fortauskafe.

Ja, bortsett fra dem i ukulele-klassen selvfølgelig. Dem vi har sunget vår hyllest til havet med. Det brølende voldsomme havet som omgir disse øyene. Ikke engang det voldsomme regnet kan overdøve det.