Hvor ble det av Hundedagene ?

Disse varme, insektstikkende, lett melankolske dagene , som av en eller annen grunn er oppkalt etter menneskets beste venn?

De forsvant nesten like sømløst som resten av denne landsarrestsommeren. Men bare nesten. For 23 juli, begynnelsen på den månedlange Hundemarkeringen, begynte den snikende følelsen av endelikt. Av noe du må nyte som best du kan, fordi det snart tar slutt.

Nyt og husk!

Det er det som er så fint med Hundedagene; de lærer deg ikke bare å sette pris på det du har, men å lagre det for fremtiden. Helt siden slutten av juli har jeg innsett betydningen av å hermetisere gode sommerminner, sukre dem ned i søte glass jeg kan stable i den lyse delen av kjelleren.

Bare tanken på et formfullendt svaberg som tar i mot kroppen etter et fløyelsmykt bad, er nok til å glorifisere denne sommeren, som startet sydenvarmt, som for å lindre den akutte følelsen av landsarrest.

Regnbue vs regnskur

Når man så føyer til lange turer og vidunderlige måltider under åpen himmel, i selskap med nære, morsomme og inspirerende venner som har trøstet deg i motgang og gledet seg over din medgang i evigheter, er det regnbuen innimellom regnskurene i den hutrende juli man husker.

Da kulda satte inn, hadde jeg trukket til fjells med Norsk Meditasjon & Yogaskole, en herlig 5-dagers-affære med yoga, skjønne mennesker, fjellturer og vegan mat. Ikke helt meg det siste, men ettersom jeg ikke fikk kaffe på fem dager, klarte jeg å kikke min nokså intense kaffeavhengighet.

Nå føles det herlig med den ene koppen om dagen! HÆRLIG ble også bæreordet for yoga retreatet, takket være fine Ragnar Grøn, læremesteren for det hele.

OG nå, som sommeren synger på det siste verset, kastanjetreet utenfor vinduet mitt har fått grønne knoller med pigger på, og jeg har samlet opp varmen, omtanken og de sanselige naturopplevelsene fra denne coronatiden, ser jeg frem til at min egen, stille vekstperiode kan bære frukt.

Som man sår

For selv om man i Egypt, på Faraoenes tid, oppfant Hundedagene etter den lyssterke «hundestjernen» Sirius, fordi den kom til syne på himmelen, samtidig som Nilen gikk over sine bredder, så opererer vi også med Hundedager her nord.

For prinsippet er det samme; Som man sår, høster man. Og mellom de to, ligger en herlig sommer, som kan søte avlingen om den ikke skulle bli akkurat som forventet.