Hjelp! Hvem skal pusse opp badet!
Det er litt som å spørre en taxisjåfør i Hellas om en god restaurant. Du vet du ender opp hos fettern hans. Men hva gjør det, om fettern gjør en god jobb til en akseptabel pris?
Jeg kunne sikkert lagt ut tilbudet på anbud, men det hadde naboen gjort og endt opp med Bærum Mur og Flis som de var svært fornøyd med. Det kunne jeg også blitt, hvis de hadde møtt opp da vi faktisk hadde avtale, gitt meg et anbud som var spesifisert og til en pris innenfor rimelighetens grenser da det omsider kom på sms.
Jeg spurte min venninne arkitekten, hvem hun brukte, men da fikk jeg bare noen tåkete svar som tydet på at de ikke akkurat var mine typer. Flinke, men bare hvis de ble holdt stramt i ørene. Noe sånt.
Letingen fortsatte med broren til en venninne. En utmerket mann og dyktig håndverker som sikkert hadde vært den enkleste å forholde seg til. Punktlig på minuttet og rask og tydelig på tilbakemeldinger.
Man måste jamnføra
Men hva hjelper det, når han samarbeider med en av byens dyreste rørleggere?
Tilbudet var ikke konkurransedyktig på pris, for å si det sånn. Dermed plukket jeg opp på anbefalingen fra en hyggelig og hjelpsom dame på Flisekompaniet. Hun droppet to visittkort i posen sammen med fliser og brosjyrer.
Den ene, De Lilla, kom på hyggelig hjembesøk og var usedvanlig ordentlig på mange måter. Litt for ordentlig for min smak, med en usedvanlig mengde klausuler, som så ut til å beskytte deres interesser mer enn mine og så mange brosjyrer som forklarte hver detalj i alle byggematerialer at det så ut som postboks uten reklameforbud.
Dyrt og dyrt, herr Haddal
Kanskje for å rettferdiggjøre den stive prisen? Det var i hvert fall lett å velge bort etter at Vinderen Bad hadde vært på besøk.
-Vinderen Bad? Det høres dyrt ut, sa min kloke ex-kollega Per Haddal, da jeg fortalte ham om anbudsrunden i en av de mange selskapskonversasjonene jeg har flatet ut med badepratet mitt.
Men de lå i alle fall nesten 80.000 kroner under det dyreste tilbudet. Og jeg pusser jo ikke opp badet for å spare penger heller. Jeg vil bare ha et supert bad som er pusset opp etter alle kunstens og våtromsforskriftenes regler uten å betale mer enn jeg strengt tatt må.
Men var dette tilbudet for godt til å være sant? Ville jeg bli utsatt for ubehagelige overaskelser i etterkant?
-Gi meg kontrakten, så skal jeg se den over, sa mannen til en venninne, en entrepenør.
Og ga meg følgende, veldig gode råd:
- Få anbud fra minst tre forskjellige firmaer, be dem spesifisere håndverker, elektriker og rørlegger-priser. Går du utenom anbefalinger, må du sørge for skikkelig bakgrunnsjekking.
2. Gjør all kommunikasjon skriftlig, i tilfelle det blir uenighet i etterkant.
3. Sørg for at håndverkeren kjøper flisene, da unngår du ansvarskonflikter, om det er flisen eller arbeidet det er noe galt med.
4. Sjekk at alle detaljer i arbeidet er nevnt.
5. Følg prosessen nøye, kryss fingrene og regn med at det blir en øvelse uansett hvor greit det går.
Du blir tross alt boende på en byggeplass – uten bad i en 5-6 uker.
2 kommentarer
Hilde Bjørhovde
Herlig, Bodil! Følger spent med på hvem som får anbudet og hvordan det går. Jeg vet bare en ting: Baderom er dyrt, veldig dyrt, uansett antall kvadratmeter. Lykke til!
Bodil Fuhr
Tusen takk, Hilde! Det trenger jeg. Og det er lett å bli blind på priser når man kommer over 100.000 kroner. Og det gjør man opptil flere ganger i baderomsammenheng. Men fint skal det bli!