Heskes Energi Boost på Aker Brygge

Det er noe eget med kunstneren Marianne Heske. Noe energisk og samtidig  avslappet. En perfekt kombinasjon.

Sjansen for å komme i nærheten av denne tilstanden, er nå tilstede på galleri Fine Art, Aker Brygge. Frem til jul huser de Marianne Heskes fire såkalte orgonskap fra 90-tallet – fire praktiske installasjoner, som foruten sitt estetiske og konseptuelle budskap, kan brukes av publikum til å øke energinivået. Simpelthen ved å gå inn og sette seg på krakken inni skapet.

-Men ikke sitt der over en time! Da blir du overenergisk, advarer Marianne, som akkurat nå sitter på en krakk utenfor skapene og forteller om sin fascinasjon over Wilhelm Reich. Psykonanalytikeren og vitenskapsmannen som ville påvise og gjenskape selve livsenergien, slik vi kan oppleve den i konsentrert form gjennom for eksempel orgasmen. Derav navnet orgonkraft.

-Han var mildt sagt omstridt. Seksualitet var ikke noe man snakket åpent om på 30-tallet, sier Heske. Men mange var fascinert av hans teorier, blant annet norske psykiatere som ble kjent med ham da han bodde i Norge på denne tiden. En av disse ble senere en bekjent av Marianne.

-Jeg ble nysgjerrig på disse skapene og ville finne ut mer om dem i Berlin. Der finnes et Wilhelm Reich Gesällschaft i full sving!

Ut på tur

Dette må du være med på, Bådil, sa Marianne, hun kaller meg det. På den tiden var Aftenpostens Kulturavdeling, for ikke å snakke om dens medarbeidere, rimelig selvdrevne. Bristols Bibliotekbar ble bare kalt «Kontoret» der man dyrket sine «kontakter». En på alle måter strålende tid.

Ikke minst når man dro på utenlandsturer, reiste businessclass og bodde på de beste hotellene. Det var det minste man kunne unne en hardtarbeidende journalist.

Denne gangen var det Marianne som inviterte, så det ble ikke fullt så fancy. Til gjengjeld ble vi plukket opp hver dag av Presidenten for nevnte Gesällschaft i vekselvis en Porsche og en Mercedes Sportsbil. Dette var i 1991, året etter at Berlinmuren falt, så det var mildt sagt eksotisk å farte mellom Øst-og Vest-Berlin med en President liggende klemt bak de to forsetene. Han ville at vi skulle se byen best mulig, så en av oss fikk kjøre.

En bilulykke

Jeg overlot gladelig jobben til Marianne, ettersom jeg sluttet å røyke på den tiden. Det innebar regelmessig sniffing på en liten flaske med en grusom lukt  jeg hadde fått fra en kinesisk  urtedoktor. Heldigvis ble både Porchen og Mercedesen spart for ulykker, men i en taxi på vei hjem til Presidenten, var jeg så nervøs at flasken glapp ut av hånden min da bilen bråbremset. Før den fryktelige lukten spredte seg i hele bilen, ba jeg om «Die Kvittung, Bitte» i full fart. Ifølge Marianne sa jeg  «Kvittre, Bittre» i ren befippelse. Hun har kalt meg det også, siden.

Stakkars drosjesjåfør! Mens han fikk tilsølt bilen sin, ble Marianne og jeg innviet i den såkalte orgonkraftens mysterier; Du føyer ganske enkelt et organisk og et ikke-organisk materiale tett sammen i lag på lag. Dermed genereres denne unike orgonkraften, ifølge Wilhelm Reich.

Presidenten tok til og med et ark med aluminium og et ark gladpack, rullet det sammen til en orgon-penn, som han pekte mot armen min uten at jeg kjente noe særlig forskjell. Men det skal visstnok være veldig effektivt for å hele sår.

Og det kan jo trygt prøves hjemme, ved et gitt tilfelle. Om man da ikke tar turen ned til Fine Art for en liten meditasjonsstund i orgonskapet. Alle monner drar i disse utmattende førjulstider.