Her gjelder det å smøre seg med solfaktor, myggspray og masse tålmodighet
Jeg er den utålmodige typen. Liker å få ting gjort. Innen avtalt tid, selvfølgelig, det sier seg selv, jeg har jobbet mot deadline i over 30 år.
Så hei, Afrika! Dette kan bli en utfordring!
Helt siden jeg leste Karen Blixens Afrika-bok som 17-åring, har jeg forstått at afrikanere har et ekstremt avslappet forhold til tid. Som en Afrika-boende venninne uttrykte det; har du invitert middagsgjester, er det greit å gå for gryterett. For du vet ikke om gjestene kommer kl 7 eller dagen etter kl 5. Med andre ord; Africa time.
Bare det å legge fra seg Rolexen hjemme føles som en botsøvelse, den har hengt på armen siden moren min døde og etterlot meg akkurat nok penger til å kjøpe den.
En ting er altså savnet av mitt kjære mammaminne, men jeg må bare innrømme det; jeg elsker å vite hvor mye klokken er! Følge med på tiden, være tidsnok, komme i tide – det er meg.
Nå skal jeg bare være i tiden, uansett hvor den er.
Gå med flyten, følge lyset , alt det der jeg ikke er så god på.
Det har jeg tenkt Afrika skal lære meg.
10 dager er kanskje litt knapp tid – men hey – jeg sa jeg var den utålmodige typen. Ikke bare utålmodig, men ganske effektiv også, så dette kan gå fint:)
Og jeg er Gambia, en tidligere engelsk koloni og visstnok en ganske europeisert del av Afrika. Hva vet jeg, jeg har bare vært på Safari i Sør Afrika – en hvitbeiset liten snipp av det enorme kontinentet – en gang for tyve år siden..
Dette blir noe ganske annet. En norsk venn av meg, Johan, har bygget opp en gigantisk kyllingfarm en halv times kjøretur utenfor hovedstaden, Banjul.
Et stykke derfra, i en såkalt compound(flere hus samlet på en eiendom) skal jeg bo i 10 dager sammen med Johans kompanjong Abdou, hans kone Munas, hennes 16 år gamle datter, deres ett år gamle datter Princess, en vaktmester, to tjenestejenter og den enes datter på 4 år.
Hvis jeg ikke gir opp kollektivet og flytter på hotell med aircondition og havutsikt etter tre dager.
Det pleier være min grense for uutholdelige tilstander. Og den virkelige utfordringen her i det arabisk-romerske palasset rett ved riksveien i gamle Yumdum, blir hanen som galer som en voodoo-besatt høne hver morgen kl 5. I takt med morgenbønnen fra minareten borti gaten og, skal det vise seg; viften i taket som slarker som en skonnert i full storm.