Kule Turer

Her gjelder det å smøre seg med solfaktor, myggspray og masse tålmodighet

Jeg er den utålmodige typen. Liker å få ting gjort. Innen avtalt tid, selvfølgelig, det sier seg selv, jeg har jobbet mot deadline i over 30 år.

Så hei, Afrika! Dette kan bli en utfordring!

Helt siden jeg leste Karen Blixens Afrika-bok som 17-åring, har jeg forstått at afrikanere har et ekstremt avslappet forhold til tid. Som en Afrika-boende venninne uttrykte det; har du invitert middagsgjester, er det greit å gå for gryterett. For du vet ikke om gjestene kommer kl 7 eller dagen etter kl 5. Med andre ord; Africa time.

fullsizerender-10
Selv en araber kan slite litt med tålmodigheten når rytteren tar for lange pauser på stranden.

Bare det å legge fra seg Rolexen hjemme føles som en botsøvelse, den har hengt på armen siden moren min døde og etterlot meg akkurat nok penger til å kjøpe den.

En ting er altså savnet av mitt kjære mammaminne, men jeg må bare innrømme det; jeg elsker å vite hvor mye klokken er! Følge med på tiden, være tidsnok, komme i tide – det er meg.

Nå skal jeg bare være i tiden, uansett hvor den er.

Gå med flyten, følge lyset , alt det der jeg ikke er så god på.

Det har jeg tenkt Afrika skal lære meg.

fullsizerender-11
Den intense afrikanske varmen skal med mer varmt fordrives. Den kruttsterke teen varmes opp på kull.

10 dager er kanskje litt knapp tid – men hey – jeg sa jeg var den utålmodige typen. Ikke bare utålmodig, men ganske effektiv også, så dette kan gå fint:)

Og jeg er Gambia, en tidligere engelsk koloni og visstnok en ganske europeisert del av Afrika. Hva vet jeg, jeg har bare vært på Safari i Sør Afrika – en hvitbeiset liten snipp av det enorme kontinentet – en gang for tyve år siden..

Dette blir noe ganske annet. En norsk venn av meg, Johan, har bygget opp en gigantisk kyllingfarm en halv times kjøretur utenfor hovedstaden, Banjul.

fullsizerender-13
Et lite utsnitt av Abdous estate, som rommer det meste av folk, fe, fontener og statuer.

Et stykke derfra, i en såkalt compound(flere hus samlet på en eiendom) skal jeg bo i 10 dager sammen med Johans kompanjong Abdou, hans kone Munas, hennes 16 år gamle datter, deres ett år gamle datter Princess, en vaktmester, to tjenestejenter og den enes datter på 4 år.

Hvis jeg ikke gir opp kollektivet og flytter på hotell med aircondition og havutsikt etter tre dager.

Det pleier være min grense for uutholdelige tilstander. Og den virkelige utfordringen her i det arabisk-romerske palasset rett ved riksveien i gamle Yumdum, blir hanen som galer som en voodoo-besatt høne hver morgen kl 5. I takt med morgenbønnen fra minareten borti gaten og, skal det vise seg; viften i taket som slarker som en skonnert i full storm.

Legg inn en kommentar