Happy hundeliv i Hollywood Hills

Pharrell Williams er nærmeste nabo et sted der oppe på den bratte hagetomten. Selv føler jeg meg ganske Happy der jeg klatrer oppover mellom sitrontrærne med ulvehunden Mia og vakthunden Tiga hakk i hæl.

Jeg er egentlig ikke noe hundemenneske. Men når menneskene jeg er glad i, elsker dyr, følger det liksom av seg selv. Og ingen jeg kjenner er gladere i dyr enn Janne og Jack Kindberg, mine kjære venner i Los Angeles.

Når jeg kommer på besøk, sånn en gang annethvert år, har de alltid et nytt tilskudd til dyreparken. Gjerne et stort beist av et dyr som ingen andre enn Janne, ja ikke engang Janne greier å holde styr på.

Hold armen høyt!

Så når vi kjører opp alleen til deres elegante Hollywood mansion, får jeg nøye instrukser om hvordan jeg skal behandle Tiga, det siste skuddet på Kindberg-stammen. Jeg må holde armen opp og si KITCHEN!  hvis denne kolossen av et dyr hopper opp på meg, slik den har for vane.

Men ikke så mye etter at han har vært hos hundehviskeren Cesar, verdens mest berømte hundetrener, dit Jannes redningsprosjekter sendes på bootcamp for å lære å oppføre seg blant folk.

Heldigvis, ellers hadde jeg vært stiv av skrekk hver gang jeg nærmet meg det  staselige amerikanske kjøkkenet, der Tiga, en blanding av grand danois, og anatolsk gjeterhund, sover som et barn ved peisen.

Det finnes nærmere 200 Animal shelters, bare i California. De har regelmessige adopsjonsdager, som et gammeldags barnehjem, der hundene blir paradert og fortrinnsvis skal sjarmere de besøkende.

Men noen av hundene blir aldri sendt ut på parade. De er testet på aggressivitet og har ikke bestått. En av testene går ut på at en skumgummiarm strekkes inni buret deres. Tiga bet den i fillebiter.

-Dødsdommen ble tatovert inn i pannen hans, sier Janne, som egentlig hadde avtalt med Jack at hun skulle ha en chihuahua denne gangen. Men så dukket altså dette på alle måter storartede dyret opp som absolutt ingen andre kunne takle.

Skrek av angst

Hverken mennesker eller dyr. I alle fall ikke Joey, en sky kjempe av en schafer/golden retriever som kom til Byron Place etter å ha blitt så skadeskutt at han skrek av angst bare brødristeren poppet. Han tilbragte de første månedene i hjørnet på badeværelset. Like greit det, ettersom han hadde konstant diare.

Siden har Joey vært husets diskret eminense som kun kommer frem og lar seg klappe av dem han kjenner veldig godt.

En sint ulvehund

Jannes neste redningsprosjekt, Mia, er en helt annen type. Hun ble først reddet av en nabodame, som tok henne og de seks ungene hennes før de ble avlivet. Problemet var at naboen hadde fire hunder fra før av og skulle gifte seg om tre uker. Ikke akkurat passende medgift, ettersom Mia er halvt ulv og ble rasende aggressiv etter at Hundepolitiet tok ungene fra henne.

Man skulle jo tro at det var Mia som ville være det største problemet når Tiga entret familien, men de to ble bare voldsomme lekekamerater.

Joey, derimot, endret karakter, begynte å knurre aggressivt og slåss for sin sjefsplass i rekken. Og selv Tiga skjønner at man ikke tuller med Joey.

Eller Grace, den gamle sjefskatten som Janne catnappet, som hun kaller det, for 18 år siden, da moren ble lagt inn for rusproblemer og barna som skulle passe henne, mishandlet katten.

Grace er selve dronningen i huset, men Speedy, en bakgårdskatt fra Venice har også jobbet seg oppover rangstigen etter 9 år i huset. Han herser over de to sist ankomne kattene , Sweedie og Dominga, som stort sett holder seg oppe på katterommet.

Men utenfor porten er det hundene som hersker. Og heldigvis for «Lucky» Pharrell, blir Tiga utstyrt med to halsbånd når han går tur helt opp til naboens tomt. En vakthund med killer instinct, diskriminerer ingen.