Godt nyttår fra Astrup Fearnley

Etter et rekordår med 119000 besøkende, er det vakre museet på Tjuvholmen klar for 25 års jubileumsfeiring i 2018. Men julen er så absolutt tilstede, når pressen samles til lunch på Vingen restaurant en dag i desember.

Menyen, inspirert av Mathias Faldbakken, byr også på noe grisegreier, men Bjarne Melgaard tar definitivt kaka med sitt juletre i foajeen til Astrup Fearnley museet.

Du gyldne, glitrende penis, goddag!

Inspirert av den symboltunge grisen (selvfølgelig!) har Melgaard behengt treet med girlandere og pappmasjefigurer som «reflekterer grisens rolle i den germanske kulturen», for å sitere museumsdirektør Gunnar Kvaran.

Han ble overrasket over at Melgaard ikke var mer provoserende i sin julehilsen til publikum. Du må for eksempel lete litt før du spotter gull-ogsølvblanke peniser.

Men altså, det nye året.  Her ligger hendelsene så tett at museet har måttet hyre inn forsterkninger. Og blant de månedlige nyutstillingene av museets gigantiske samling på 1500 verk, og tre nye hovedutstillinger, er det et utenlandsk samarbeid som skiller seg særlig ut for meg.

På orgonjakt med Marianne Heske

Jeg oppdaget Anselm Kiefer da jeg i 1991 var på orgonjakt i Berlin sammen med kunstneren Marianne Heske. Hun forberedte en utstilling, der hun utforsket Wilhelm Reichs kontroversielle teorier  om orgastiske energier og andre tabubelagt emner. Men innimellom munter sightseeing med presidenten i Wilhelm Reich Gesellschaft i baksetet på den lille Porschen hans, rakk vi  også over interessante kunstbesøk.

Jeg kan fortsatt se for meg de metallbleke flyene til Anselm Kiefer som opptok store deler av plassen i det historiske museet Martin Gropius Bau, midt mellom øst-og vest-Berlin, som symbolsk nok huset den enorme kunstmønstringen Metropolis.

Og jeg kan fortsatt oppleve gjenkjennelsesgleden jeg følte da hans gigantverk The High Priestess dukket opp på det nyåpnede Astrup Fearnley museet noen år senere.

Og nå er denne skulpturen hovedgrunnen til at den travle kunstneren har sagt ja til invitasjonen om å lansere et prosjekt i samarbeid med museet!

Anselm Kiefer kommer!

Gunnar Kvaran hever den velmodulerte stemmen til nye høyder når han formidler denne sensasjonelle nyheten. Det er virkelig stort.

Så stort at at museet samarbeider med Jan Michalski-stiftelsen i Sveits og en kunst-og litteratur-ekspert fra Pompidou-museet i Paris for å utforske bruken av litteraturreferanser i Kiefers arbeider.

Oktober 2018 åpner utstillingen i Sveits. Februar 2019 kommer den til Oslo.

Men det viktigste, mener Kvaran, er at jubileumsåret er en anledning til å vise bredden i samlingen til et av verdens største privatmuseer. Hver måned skal velkjente verk få en ny anledning til å skinne, i de ikke alltid like egnede lokalene på Tjuvholmen.

Selvaags samling skal vises

Renzo Pianos fantastiske bygg var nemlig ikke i utgangspunktet bygget for å fremvise billedkunst. Men det har ikke manglet på kunstinteressen hos Selvaag, som fikk i oppdrag å bygge ut Tjuvholmen. Til sommeren skal deler av  hans samling vises som en av jubileets tre hovedutstillinger.

Men allerede i februar får vi ri på en deilig LA-bølge fra kunstnerduoen Lizzie Fitch/Ryan Trecartin. Deres videoinstallasjoner kretser rundt amerikansk ungdomskultur, reality-tv og sosiale medier. En alternativ virkelighet som utfylles av deres skulpturer, riktignok plassert i en kunstig «skultpurhage» i museets hovedsal. Og uttrykk for et grotesk syn på menneskets natur, ifølge omtalen.

Godt da, med norske Fredrik Værslev røffe hverdagsestetikk som tar over stafettpinnen i september. Akkurat i passe tid før de ivrigste drar til Sveits for å få med urpremieren på Kiefer og Litteraturen.