drama-wetserdal-screenwriting-bodilfuhr.no
KulTur

Generasjon Perfekt dramatiserer Livet bak fasaden.

Ungdom i dag sliter med sitt. Det får man litt for mye informasjon om i alt fra avisenes spørrespalte, til statskanalen P3 bramfrie redaksjon der jeg til min store overraskelse overhørte en klitquiz (!?) forleden. En gutt og en jente skulle svare på diverse spørsmål om klitoris -ha-ha-ha-ha og kalaset ble avsluttet med en siste lydprøve; var dette en fittefis eller en fjert?

Gleden jeg følte etter en STUNT festival med 11 enaktere fra studenter på Høyskolen Kristiania, ble derfor iblandet lettelse, fordi handlingen i stor grad gikk ut på å vise hvor vanskelig det er å være et autentisk menneske i en jungel av gjennomtenkt innpakningspapir. 

Ingen kledte helt av seg. Og direkte seksuelle referanser ble brukt bare to ganger.

Lun humor

Samtlige verk var offentlige debutarbeider for både manus, skuespill, regi og produksjonsledelse – alt gjennomført på seks dager!

Det er altså fortsatt håp for de unge, lovende, selv sett med middelaldrende kjerringøyne. Noen få av dem går på Høyskolens manuslinje, der de under kyndig ledelse av professor i screenwriting, Siri Senje, skaper ny dramatikk som forhåpentligvis vil komme mange til gode etterhvert.

For her var det sarte følelser og lun humor i kreative schwung av små historier. Jeg ankom midt i den fjerde enakteren, så det var først med Sigurd Odnes Kløvnings «Elsker å hate» at jeg ble med på festen. En herlig harselering over tilgjort intense følelser som formidles til overmål. Når det kommer til stykket, er det ingen ord igjen.

Pangstarten kom bokstavelig talt med  Einar Fadnes’ «Bond, James Bond», en heldigvis ikke altfor opplagt radbrekking av mannsrolllen, slik vi kjenner den. Den er jo ikke erstattet av en ny mannsrolle, men en «menneskerolle» slik det kjønnspolitisk korrekte Skandinavia ser det. Hen hvor det går !

Mister grepet på Spillet

Den ensomme selvstendigheten får sitt pass påskrevet i «Min Situasjon» der henholdsvis hans og hennes perspektiv får sin plass i god Gone Girl tradisjon. Hvordan danne et fungerende par, når alle er oppdratt til å tenke på seg selv først? Kjærlighet vs Frihet er bra dramamat.

Sjarmetappen sørget Erik Barlinn Korvald for med «Noe Annet». Piken som setter seg på toget uten billett eller særlige destinasjonsplaner klarer å formidle noe dypt eksistesielt på en lett og underholdende måte.  En veldig fin tur!

manus-westerdal-screenwriting-bodilfuhr-no
Ut på tur, aldri sur.
Foto: Jonatan Quintero

Hvis jeg skulle peke ut en favoritt blant enakterne må det likevel være Linn Marie Fiksdal Lundhs «Oss». Han møter Henne og hun mister fullstendig grepet på Spillet. Hvordan presentere seg selv overfor en fremmed man er vilt tiltrukket av? Det er kanskje 10.000 sykler i Beijing, men hvor mange stoler finnes det i Japan?

Ut på YouTube!

Snehvit har alltid vært en av mine eventyrlige favoritter. Ikke så for Nicolai Samir Houmid, som lar henne gjennomgå en feministisk transformasjon i tospann med Askepott. Godt tenkt, men feminisme sett med mannens blikk, blir litt for skeivt for meg.

snehvit og askepott - manus- studenter-westerdal
Snehvit & Askepott tar affære.
Foto: Siri Senje

Beste, dramatiske karakter går til Aleksander Stavnes for «En fisketur», en Jon Fosse-ish enakter med  lange pauser og tonnevis med undertekst, likevel lykkelig befridd for gravalvor og gjentagelser inntil det kjedsommelige.

Få frem et kamera og selg disse elevarbeidene inn som alt fra mellomprogram-mat til youtube-snutter. Folk må opplyses i det teatrale og dette er forbilledlig startmateriale – også for et publikum.

Legg inn en kommentar