bodil-fuhr-egypt

Garantert gode fremtidsutsikter for 2019!

Uansett hvor lang tid det tar; det gode vil alltid vinne over det onde. Himmelen vender alltid opp, helvete vender alltid nedover. Slik lød dekretet fra Isis, den mektige egyptiske gudinnen som ektet sin sønn og sendte ham ut i verden for å hevne sin fars død.

Jeg syns det er et bra motto for 2019. Når det gjelder den generelle verdensordenen, kan man likevel komme i tvil. Onde krefter har en tendens til å få mye makt, ganske enkelt fordi de spiller etter egne regler.

Og onde eller ikke, det er mange som spiller etter egne regler nå; la hver nasjon passe seg selv, så får det gå som det går med resten av verden. Gamle allianser som i alle fall til en viss grad har sikret verdensfreden, går i oppløsning. Mange frykter en alvorlig storkonflikt.

Fei for egen dør

Det er en frykt jeg har dandert i stabilt sideleie. Jeg som enkeltmenneske er maktesløs overfor det storpolitiske spillet og Erna Solberg har ikke så mye hun skulle sagt hun heller. Men hun er en dyktig diplomat og det tror jeg er fornuftig opptreden på dette stadiet.

Personlig er jeg fortsatt preget av de store historiske linjene som ble tegnet for meg i Egypt. Og jeg bekymrer meg med mine nye venner i Kairo over den tiltagende terrorismen som skremmer turistene vekk. Senest i romjulen ble en turistbuss angrepet på Giza platået, der de tre pyramidene og den magiske sfinksen signaliserer en storartethet som burde få politisk-religiøse fanatikere til å bøye seg i støvet, ikke bombe turister.

Men først og fremst har jeg planer om å gjøre som vår egen religiøse tradisjon har lært oss: Feie for egen dør før man går løs på andres.

Blant de mange gode forsettene, har jeg også valgt ut noen jeg gleder meg til.

Plass til undring

En av dem er å gi rikelig plass til undring. Ikke minst over den fantastiske reisen til Egypt jeg gjorde i oktober.

Jeg reiste fra Kairos pyramider til Sohags 9000 år gamle mysterikammer og Luxors overveldende tempelrikdommer. Byen huser 1/3 del av verdens minnesmerker fra oldtiden. Og bare 30 prosent av dem er utgraver.

Jeg besøkte verdens største tempel, Karnak, seilte langs verdens lengste elv, besøkte verdens største gravkammer og besøkte Horus tempelet Edfu, visstnok en av verdens kraftigste kraftsentre – der  gudene hang rundt  allerede for over  10.000 år siden.

Jeg har lært at lyder og lys i kombinasjon på det rette sted i tid og rom kan løfte stein – bokstavelig talt.

Det handler om tyngdekraften, som visstnok kan manipuleres hinsides mine begreper.

Jeg har sittet med mine 33 medreisende i hemmelighetsfulle tempelrom og ohmet i synk med rommets frekvens

Og jeg har blitt berørt.

Morfisk resonanse

Kanskje takket være det biologen Rubert Sheldrake kaller  “morphic resonance” – kort forklart noe i vår bevissthet som kjenner igjen en erfaring som har vært gjentatt gjennom tidene – en forklaring på hvorfor ritualer “virker” på oss.

Jeg kan fortsatt høre de flimre forbi, de nye ordene. The Shining Ones. The Nether. Anunaki. De første gudemenneskene. Alt jeg ikke vet noe om fra dengang jorden visstnok ble behersket av sjeldent begavede kjempemennesker, over fire meter høye, såkalte Anunakiere.

De var blonde og blåøyde eller rødhårede og grønnøyde og deres blodlinje sies å gå fra Nordafrika til Frankrike opp til Norge og over til Storbritannia og Irland.

Fortellingen er spredt over hele kloden, via gamle myter.

Den Store Floden

Sånt har jeg respekt for. Hvis sivilisasjoner i Peru, Persia og Egypt alle deler historier om “Den store Floden”, som utryddet menneskene som ikke adlød gudenes vilje, så er det kanskje noe i det.

Selv hadde jeg en romersk Vestalinne og en indisk Brahman som bestevenner da jeg var 4 år.  Da jeg var 17 visste jeg bare at  jeg måtte dra til Macchu Picchu åtte år senere under sommersolverv. Det gjorde jeg, fulgte min indre stemme. Til den ble fullstendig hysjet ned av den generelle støyen et aktivt liv byr på.

Nå har jeg igjen tid til å undres, Til å utforske det irrasjonelle, både i praksis og teori. Og det kjennes litt som å komme hjem. Hjem til min guddommelige familie som alltid har vært der og passet på meg.

Legg inn en kommentar