africa-gambia-fish-market-foto bodil fuhr

Gå med flyten – i riktig retning !

Jesus kunne kanskje mette tusenvis med bare en fisk, men i Tanji, Gambias sentrale fiskemarked, tar man ingen sjanser. Alle får. Mange fisk. Resten går i rustne dypfrysere og shippes til innlandet.

fullsizerender-25

Og jeg bare står der i utkanten og ser på. Et groteskt vakkert sirkus av fersk fisk, råtne rester, overfødde katter og selskapskledte kvinner. Er blitt ganske god til det – å langsomt gjøre ingenting. Men det mentale nuet er det verre med. Jeg ligger liksom alltid et hestehode foran det som skjer akkurat nå. Målrettetheten min er så inngrodd at den er blitt en del av meg.

Men det kan også brukes til noe positivt, selv i afrikansk målestokk.

abdouhouse
Abdou og Munas foran sitt palasslignende hus med to forgårder, en vaktmesterbolig, kjøkken og tjenestekvarter og et ekstra bolighus.

Jeg bor i en finere del av Old Yundum, der Gambiere som har tjent gode penger i utlandet bygger sine palass. Mange av dem står der tomme, halvferdige langs den opplyste hovedveien, som er det foretrukne stedet å bo, på grunn av tilgjengelighet og god tilgang på elektrisitet.

Eieren sitter enten i fengsel for ulovlig smuglervirksomhet av noe slag (biler, bleier, narkotika, for å nevne noe) eller han tok seg vann over hodet i første omgang. Budsjett er et ord som ikke eksisterer i Afrika, ifølge Johan.

fullsizerender-15
Ikke alle prosjekter går etter planen. Bevisene ligger strødd langs veien.

Det ville jo innebære  å tenke langt fremover, og det driver man ikke med her. Man drømmer fremover. Drømmer stort. Og ber til Allah om at det blir sånn. Fem ganger om dagen. Vaske hender og føtter, (hell over vann fra en tekanne, det holder) og ned på bønnematten. På stranden, bakrommet i butikken, jordgulvet hjemme.

vaskfottene
Muslimer vasker hender og føtter fem ganger om dagen før de ber. Da er en bærbar vannkanne nyttig å ha.

Det var slik huset til Abdou ble til. Han forestilte seg det i minste detalj, gikk inn i hvert eneste rom – fra den hvite skinnsalongen med det enorme musikk og TV-anlegget til spisestuen med sort krokodilletrekk i plast, opp den staselige trappeoppsatsen og inn i the master bedroom, som strekker seg over nesten hele annen etasje.

Abdou hadde en drøm. Nå er den virkelighet.

gambisk-julekrybbe
Denne krybben i Gambia forblir tom julaften. Selv om flertallet av muslimske gambiere gjerne feirer hverandres religiøse høytider.

I morgen blir det et symbolsk liv i krybben i vår del av verden. Jesus fødes  – igjen – men de færreste er villige, eller i stand til å etterleve hans budskap om å elske sin neste som seg selv, snu det andre kinnet til, gjøre mot andre som du vil at andre skal gjør mot deg. Her i Gambia er ambisjonene kanskje lavere, men realitetene desto lysere. Den Smilende Kysten kalles det, fordi kysten buer seg i et smil, men også fordi folk er usedvanlig vennlige og imøtekommende her.

-Smil, og du blir fortere sjokoladebrun som meg, sier de til turister som er avvisende og ubehagelige. Og de hjelper alltid sin neste om han er i nød.

barnvedbronnen
I Gambia er folk stort sett smilende og hjelpsomme mot hverandre.

La oss ordne dette på en fredelig måte, sier de til sin tidligere diktator, Yahya Jammeh, som har terrorisert landet og folket i 22 år. Nå gjenstår det å se om han mestrer nok et statskupp etter å ha blitt stemt ut av sitt eget folk.

Det beror på militæret, som Jammeh fortsatt har makten over. Og Senegal, som omringer landet på alle kanter og som har gått over grensen før, for å sikre det demokratiske Gambia de helst vil ha som nabo. Spenningen må holdes ut til utpå det nye året, men slikt er man vant med her. Situasjoner må holdes ut.

sunset_fishmarket

For meg blir den siste ; og kanskje viktigste afrikanske leksjonen:

Gå med flyten – så lenge den beveger seg i riktig retning. Og se gjerne fremover – som i en målrettet drøm. Det er Hemmeligheten. Og Fallgruben, om du ikke er villig til å arbeide for det.

2 comments

  1. Få hadde gjort det samme, ferre orket å skrive..
    Er det ikke noe varmt i skrivestuen?

    1. Variasjon, vet du Inger, er alltid vitaliserende! Men altfor varmt, og ikke noe jeg gjentar med det første:)

Legg inn en kommentar