Fra puppeholder til silkebluse
Søte, som små påskeegg, ligger de gule kokongene og skvulper i kokende såpevann. Langsomt løses limstoffet i skallet opp og de fineste silketråder kan nøstes ut. Så noen enda finere. Og til slutt; de aller fineste.
Vi prøver å ikke tenke på de stakkars puppene som blir kokt levende, som takk for den fantastiske jobben de har gjort. Og heldigvis er det totalt fascinerende å se hvordan nøstedamen (i mangel av et bedre ord) samler tråder fra flere kokonger og trekker dem ut i metervis.
Nærmere 500 meter tråd kan man få ut av en gul thaisilkekokong, i motsetning til den hvite, kinesiske, som holder opp til 800.Men prinsippet er det samme: Det aller ytterste laget gir den groveste tråden, eller det vi kaller råsilke. Så blir den gradvis finere, tråden.
Vi befinner oss i utkanten av Chiang Mai på Shinawatra, Thailands eldste silkefabrikk. Og rett imot den stilltiende trådsamleren smeller det i to store vevstoler. Silketrådene er spunnet og farget – nå skal de veves – i en rytmisk dans der føttene manøvrerer trådene mens armene drar skyttelen hardt til med et smell.
Hjelpe meg som de jobber! Arbeidsdirektoratet hadde fått kollektivt nervesammenbrudd. Jeg nøyer meg med en solid dose shoptherapy – tvers overfor den lille fabrikken ligger – nettopp – et fabrikkutsalg, der man kan shoppe de vakreste silkeplagg med verdens beste samvittighet.
For hvem skal betale disse hardtarbeidende menneskene om ikke vi og andre turister kjøper silkeproduktene?
Ehh, nå er akkurat denne butikken selve utstillingsvinduet for silkeprodukter i Thailand. Den er eiet av onkelen til den tidligere statsministeren, Thaksin Shinawatra, han som måtte flykte landet på grunn av korrupsjonsanklager, men som visstnok sørget for at søsteren kom til makten og forsøksvis endret lovverket så han kunne bli fri for anklager. Dette førte til ville opptøyer i gatene, så ville at militæret fant det på tide å gjenopprette ro og orden. Det er to år siden nå – og slik har det vært siden. Men Thaksin, en av Thailands rikeste menn, lever i beste velgående i Dubai.
Med andre ord; jeg behøver ikke bekymre meg for akkurat disse silkevevernes fremtid. Og siden jeg ikke er så glad i stiv og skinnende silke, tenker jeg at dette skal bli billig!
Men så finner jeg altså disse skjønne blusene i den skjøreste silkechiffon – akkurat slike man trenger for å piffe opp den norske bukse og genser-dresskoden med en feminin bluse innenfor strikkejakken.
Da er det bare å ty til det siste, men beste argumentet for å unne seg enda en liten ting på en utenlandsreise. Dette er jo souvenirer! Og hvilken bedre måte å minnes en fantastisk reise på enn å ta på seg en usedvanlig silkemyk silkebluse og tenke litt over hvilken enorm innsats som ligger bak. Både fra pupper og folk.