Fra Instagram til Venezia biennalen

Hvis du, som jeg, er fullstendig blottet for fordommer, vil du få en sterk og skremmende vakker kunstopplevelse i Astrup Fearnley museets oppstykkede lokaliteter. En perfekt bakgrunn for Frida Orupabos arbeider som grunnleggende sett består av fragmenterte deler – gjerne kroppsdeler – som er satt sammen på nye og overraskende, ofte svært ubehagelige måter.

Og det er her fordommene kommer inn i bildet. For selvfølgelig har jeg dem, og de fleste, i dette tilfellet, går hardt utover hvite, gjerne middelaldrende menn, som seksualiserer unge, svarte kvinner . I alle fall gjorde det, for det meste av kildematerialet i denne utstillingen er hentet fra gamle (les 60-70-tallet) porno- eller skrekkfilmer, der hvite blondiner også spiller en sentral rolle.

Estetisk tiltrekkende

Det urovekkende innholdet er satt sammen på estetisk tiltrekkende vis. Orupabo benytter seg av alt fra store gardiner, til tapet, TV- skjermer og  instagramtablåer. En svart teddybjørn rager høyt på en pidestall, en enslig truse er spikret til en vegg. Dette er hjemmets sfære, et presumtivt trygt sted, som gjør følelsen av overgrep mer skremmende. Fysiske, psykiske og kulturelt ladede overgrep mot kvinner, særlig svarte kvinner, som har fått prakket på seg myten om dyrisk seksualitet siden kolonitiden.

Du slipper ikke unna de insisterende blikkene som følger deg fra den gardinkledte portalen som leder deg inn med sitt forvirrende budskap til Big Girl på fondveggen. Hun insisterer på sin subjektivitet med armen i siden på marionette kroppen sin – ja nettopp, det er bare snoren som mangler . Dessuten har hun bare et bryst, men det hadde de mytiske amazonene også, for bedre å kunne skyte piler. Det er mer blikket hennes som bekymrer meg. Stor-pike-med-liten-pike-øyne.

Instagram galleri

Utstillingens tittel, On Lies, Secrets and Silence er hentet fra tittelen på en prosasamling av den feministiske teoretikeren Adrienne Rich. Begges arbeider har en intensjon om å definere kvinnelig subjektivitet som politisk, estetisk og erotisk – uten å innordne seg i en kultur preget av passivitet.

Orupabo bor i Oslo, er utdannet sosiolog og begynte å samle bilder fra internett mens hun jobbet på et senter for sexarbeidere og ofre for menneskehandel. Etterhvert publiserte hun bildene på Instagram, der den fremstående amerikanske kunsteren Arthur Jafa inviterte henne med på sin utstilling i London i 2017. Siden er hun inkludert i flere internasjonale samlinger og vist på både Venezia biennalen og Sao Paulo biennalen.

Dette er kunst så langt fra Odd Nerdrums klassiske univers som man kommer. Frida Orupabos verk er collager av andres uttrykk – så foruroligende sammensatt at vår umiddelbare oppfattelse destabiliseres . Ingenting er akkurat slik det kan fortone seg ved første øyekast i dette tilsynelatende estetiske universet.

saken er tidligere publisert på fretta.no