Er det bare forfengelige idioter som pynter seg?

Som liten pike likte jeg å sitte på badekarkanten og beundre min far som barberte seg – med kost og høvel, selvfølgelig.

Kjenn her, sa han da han var ferdig, nå er kinnet bløtt å klemme på. Og så, når det ikke lenger stakk i ansiktet, fikk han selvfølgelig en kjempeklemm.

Mye senere, da han var riktig gammel og jeg en middelaldrende dame på besøk, satt han enkemanntrist i ørelappstolen med lange skjeggstubber og møkkete skjortekrage.

Jeg klemte ham selvfølgelig likevel, men minnet om at selv fotsoldater stryker skjorten og pusser skoene når de går ut i krigen for kanskje å dø. Simpelthen fordi det er bra for moralen!

Da strevet han seg opp fra den dype stolen, luntet ut på badet og kom tilbake i adskillig bedre humør.

Smurte seg inn med såpe

Min aldrende mor hadde alltid vært sånn passe forfengelig og var naturligvis ikke så vanskelig å overtale. Selv om hun de siste årene av sitt liv var blitt såpass surrete at hun smurte inn bena med såpe i stedet for body lotion og ikke kunne begripe hvorfor huden ble så tørr. Men den luktet veldig godt, da!

Og når hun, den kjære moren min, ble riktig gammel, ble hun sendt på pleiehjem.

Da hun etter flere slag fikk problemer med å snakke, tok jeg med en toalettveske når jeg kom på besøk. Peelet huden for døde hudceller, la en fuktgivende maske, og avsluttet med en svinedyr fuktighetskrem.

Litt lipgloss til slutt og den vakre moren min følte seg mange hakk friskere – enda så dårlig hun var. Og jeg hadde fått en sårt tiltrengt anledning til å vise henne litt omsorg.

Av og til – hver dag egentlig – må man også vise omsorg for seg selv. Et mer eller mindre utstudert morgentoalett er forventet av oss siviliserte mennesker. Og følelsen av at velstelt ytre forplanter seg innover , uansett hvor du er.

Men noen ganger, når livet er ekstra brutalt, fordi man sørger, lider eller lever i frykt, kan noe så enkelt som en ny frisyre bidra til å løfte sinnet.

Den italienske fotografen Salvatore de Gregorio fotograferer kvinner både som mote-  og kunstfotograf.

Hår uttrykker følelser

I prosjektet Tales of Beauty oppsøkte han nigerianske kvinner i flyktningeleirene på Sicilia. Vel vitende om at de gamle, tradisjonelle frisyrene uttrykker spesielle følelser i forbindelse med viktige anledninger som bryllup, begravelse eller krig, for den sakens skyld, ba han kvinnene i flyktningeleiren om å  skape en look som kunne uttrykke deres følelser omkring det å være flyktning.

Målet med prosjektet, skriver Salvatore på sin nettside, var å minne dem om deres tradisjonelle skjønnhetsidealer og slik få dem til å føle seg mer hjemme , flyktningelivet til tross.

Dette er en beauty story beriket av kvinner med sterke personligheter som risikerer livet i søken etter frihet, lykke; kort sagt; en mer lovende fremtid, skriver Salvatore.

Den fysiske forfengeligheten i sin mest overfladiske form er lite tiltrekkende. Den er til og med listet opp som en kardinalsynd blant katolikker.

Mens de gamle alkymistene betraktet kroppen som sjelens tempel, noe man måtte dekorere og ta vare på – akkurat som sjelen må pleies og næres for å lyse opp.

Jeg heier på alkymistene.