Hjertesaker

Enten går det bra, ellers går det over

 

Sitatet er hentet fra TIX, en følsom og klok mann med prangende og tidvis vulgær artistkarriere. Denne dobbeltheten har en umiskjennelig eim av Søren Kierkegaard, den danske filosofen fra 1800-tallet som har inspirert skrivende mennesker fra Henrik Ibsen til Vigdis Hiorth og kanskje også : TIX.

Sistnevnte er uansett en slags moderne personifisering av Søren Kierkegaaards debutverk Enten-Eller. Det utlegges i to bind, der bind 1 skrives av Estetikeren – han som forfører, fester seg ved ytre skjønnhet og flagrer fra blomst til blomst. Bind 2 er skrevet utifra den ansvarlige Etikeren B, en gift mann som ser verdien av pliktmoral, karakterstyrke og selvbeherskelse.

Berikende sommerlektyre

Midt i mellom disse to står de fleste av oss og strever med selve Menneskejobben – altså balansegangen mellom det Nødvendige og det Mulige, for å si det med Kierkegaard.

Parafrasert av Steinar Bjartveit, mannen bak Keiron A/S , et firma som tilbyr dannelsesreiser for ledere med sans for historiske horisonter. Blant annet til København, der Kierkegaard topper menyen innimellom høye smørbrød og gyldne drikker.

Mulighetenes Lidenskap

Et særdeles godt læringsmiljø for denne paradoksale innsikten i Livet og den evige kampen mellom lek og lyst – plikt og alvor. Dette strevet med å forstå oss selv, våre tanker, følelser og handlinger, eller for å si det med Kierkegaard igjen; ta selve Menneskejobben med å skape et Subjekt, et autentisk individ ut av oss selv. Og fremfor alt: gjøre det med lidenskap!

Lærevillig elev på Kongens Nytorv. Foto. Agnar Kaarbø

Bjartveit står på Kongens Nytorv og nærmest gestikulerer kunnskapen inn i sine forventningsfulle tilhørere. Vi elsker historien om den halte filosofen som flanerte over brosteinen her for 180 år siden. Og ikke minst; frekventerte operaen vi har utsikt til. Mozarts Don Juan, en rendyrket estetiker, var Kierkegaards særlige operafavoritt. Selv valgte han en slags evig kjærlighetssorg til forloveden Regine Olsen, som han brøt med, selv om han elsket henne. Evig eies kun det tapte, lissom.

Og selvfølgelig en genistrek for en mann med sans for kroniske paradokser.

«Skulle jeg ønske meg noe, da ville jeg ikke ønske meg rikdom eller makt, men Mulighetenes Lidenskap, det øyet som overalt evig ungt, evig brennende, ser Muligheten. Nytelsen bedrar, Muligheten ikke», skriver Kierkegaard.

Work in progress

Like fullt; det er passelig plassert i spennet mellom Muligheten og Forpliktelsen, at vi virkelig lever, slik jeg nå forstår Kierkegaard. Det er først i det subjektive, når man nærmest har hugget sitt ukjente selv ut av stenen,  at man blir seg selv. Til en smertelig pris, om man lever et autentisk liv i Kierkegaards ånd.

Auguste Rodin har skåret seg selv ut av stenen opptil flere ganger. Et eksempel til etterfølgelse. (fra Glyptoteket)

Det er blant annet dette «ansvarlig livsbejaende» som gjør Kierkegaard så tiltrekkende. Visst gjør det vondt, og det skal det gjøre om du er et åndfullt menneske, mener han. Men du vokser, om du gjør menneskejobben din; skjøtter dine forpliktelser og fortrinnsvis nyter de stadig nye mulighetene som dukker opp. Om du ikke blir helt overmannet av dem, slik den Kierkegaard-inspirerte Munch illustrerer det for oss alle i sitt «Skrik». Ikke unngå Fortvilelsen! Den gjør en viktig jobb, i følge Kierkegaard.

bodilfuhr.no-travel-copenhagen
Vi går for Meningen med Livet. Foto: Signe Mosebø

Selvet er ganske enkelt en tidvis fortvilende mulighet som aktualiseres – om man vil leve den etterlengtede Meningen med Livet. Et menneske er altså i en slags default setting, før man gjennom erfaringer har muligheten til å bli et Autentisk Menneske – Søren Kierkegaards absolutte ideal.

Hører du TIX? Du som har balansert mellom vulgære russesanger og dyptfølte kjærlighetstekster, selvmordstanker og livslyst? Du har tung, filosofisk skyts i ryggen. Det er bare å hugge seg videre ut av den steinalderen vi alle kjemper mot.

(Innlegget er tidligere publisert i obm)

Legg inn en kommentar