Interiør

Det får briste eller bære

Hvor lenge var Eva i Paradis? Omtrent like lenge som i Helvete. Ting ordner seg som ved et herrens mirakel. Stenprosjekt – gjengen kommer faktisk for å ta mål, men de er minst tre timer forsinket og kan fortelle min allerede irriterte byggeleder at det svakelige IKEA skroget må forsterkes .

Freden er sikret. Byggefolket bonder over den elendige IKEA-kvaliteten og skandinavisk uskikkethet i sin alminnelighet. To tredjedeler av dem er fra Litauen.

Dette kan gå bra.

Tidsoptimist

-Vi leverer på torsdag, sier Erling, Stenprosjekt in persona. Det er om to dager. Dagen før han selv drar til Spania og sikkert har et par andre ting å gjøre. Mannen er dessuten tidsoptimist.

Jeg belager meg på tett oppfølging. Dette må gå bra.

Jeg drar ut til det gamle fjøset på Fossum, der den alltid behjelpelige Stepas har dratt frem den vakre platen min. Vi skal bestemme hvilke deler som skal ligge hvor på de drøyt fire meterne jeg skal ha.

Vi måler og måler . Og uansett hvor mange ganger vi gjør det, blir det for lite. 12 cm for lite.

stenprosjekt-erling-kristensen
Erling impregnerer den skjønne.

Min indre byggeleder er på randen av nervesammenbrudd. Heldigvis er resten av meg fornuftig nok til å tenke klart. Tror jeg, da.

For der, ved siden av «min» plate som er trukket ut, dukker det plutselig opp en lignende plate; litt lysere i fargen og bare 2 cm tykk, men fortsatt fin og med de vakreste tegninger.

Vi tar selvfølgelig den i stedet.

Nok ombestemming

Morgenen etter kommer Erling med et regnestykke på sms fra Spania, som kan gjøre den andre platen stor nok med bare en skjøt. Men da blir skjøten hengende i løse luften på det allerede svakbente IKEA skroget. Ikke lurt.

Dessuten får jeg ikke mailen før jeg har bestemt meg, jeg orker ikke mer ombestemming nå, jeg har brukt opp min allerede skrantne ta-avgjørelse-kvote.

marmor
Marmorårene renner ned i vasken.

Først etter at platen er skåret til, med uthulinger til kum og stekeplate, som veier flere titalls kilo, fordi viften er integrert og sitter i underkant, våkner jeg med et rykk midt på natten og tenker;

Var ikke det den platen som ikke kunne brukes? Som hadde så mange svake punkter at den ville brekke hvis den så en sag? For ikke å snakker om , fikk en blytung stekeplate på ryggen? Det var derfor den var så vakker?

Vakker, men ubrukelig?

Nå er jeg ganske sikker på at det var nettopp den Erling sa vi ikke kunne bruke. Og akkurat nå er han i Spania.

Mens Herman og Stapos er på døren. Uanstrengt bærer de plate for plate med tung marmor opp tre etasjer. Jeg føler at jeg bærer selv, så spent er jeg på om platen passer, om den tåler presset, om IKEA-benken tåler presset….

stenprosjekt-bodil-fuhr-herman kristensen
Herman limer kummen

-Dette er en risikisport, sier Herman, han er vant til å spille tennisturnering og klaske til i siste sekund. Ikke rart han er rolig.

Jeg, derimot, er nå så nervøs at jeg må ty til vaskebøtta for å finne roen. Der er det nok av lise. På tredje forsøk er steinflisene i gangen sånn nogenlunde rene etter tre uker i sementørkenen.

Og nå ligger alle tre platene pent og pyntelig på rekke. På plass!

Da er det bare skapdørene som mangler. Og noen lister. Og ekstra forsterkninger til IKEA-skroget. Det helvetes IKEA-skroget.

Legg inn en kommentar